Summary
I denne rapporten oppsummerer vi kunnskap om predasjon på laks, og vurderer hvilke effekter predasjon kan ha på laksebestander. Hovedkonklusjonene er at: • I laksebestander som når gytebestandsmålene er det usannsynlig at predasjon fra en vanlig samlevende predator vil drive bestandene til svært lave nivåer eller utryddelse. • I en laksebestand som er sterkt redusert på grunn av stor ekstra dødelighet, for eksempel ved overbeskatning eller stor dødelighet fra lakselus, kan predasjon ytterligere redusere laksebestanden og gjøre gjenoppbygging av bestanden svært vanskelig. • Predatorkontroll er svært vanskelig, og det finnes få eksempler på gode resultater – i alle fall over tid. • En laksebestand kan raskt reduseres til lav tetthet gjennom overfiske og andre menneskeskapte påvirkninger, men når laksebestanden først har blitt redusert kan økt naturlig dødelighet fra predasjon gjøre det mye mer krevende å bygge opp laksebestanden enn det var å redusere den. Det er stor risiko for at bestander som er sterkt redusert forblir ved et svært lavt nivå blant annet på grunn av effekter av naturlig predasjon. Selv når årsaken til at de gikk tilbake blir redusert eller fjernet, så har svært reduserte bestander vist seg vanskelige å gjenoppbygge. Vi gir derfor følgende føre var baserte råd til forvaltningen: o La ikke laksebestander reduseres til lave nivå, og fjern årsakene til at bestandene blir redusert så tidlig som mulig. o Det bør gjøres tidlige og relativt små forvaltningstiltak som har som mål å holde laksen i vassdraget trygt over mulige vippepunkt, heller enn å måtte gjøre store og kostbare tiltak senere.