To main content
Norsk
Publications

The future Barents Sea- A synthesis of physical, biogeochemical, and ecological changes toward 2050 and 2100

Academic literature review
Year of publication
2025
Journal
Elementa: Science of the Anthropocene
External websites
DOI
Nasjonalt vitenarkiv
Involved from NIVA
Nicolas Dupont
Contributors
Marius Årthun, van Khuong Dinh, Jakob Simon Dörr, Nicolas Dupont, Filippa Fransner, Ina Nilsen, Paul Eric Renaud, Morten D. Skogen, Philipp Kurt Wolf Assmy, Melissa Chierici, Pedro Duarte, Agneta Fransson, Cecilie Hansen, Marcela Conceicao Nascimento, Torstein Pedersen, Lars H. Smedsrud, Øystein Varpe, Frida Anneke Cnossen

Summary

Barentshavet er preget av sterke klimaendringene, som manifesterer seg i en rask oppvarming av havet og atmosfæren og en sterk nedgang i havisdekket om vinteren. Disse endringene i det fysiske miljøet har store konsekvenser for de marine økosystemene, inkludert de kommersielle fiskebestandene. I et varmere klima i fremtiden forventes både de fysiske og økologiske endringene å forsterkes. Her gir vi en første omfattende oversikt over framtidige klimaendringer i Barentshavet og de tilhørende fysiske, biogeokjemiske og økologiske konsekvensene basert på klimamodeller og helhetlige økosystemmodeller. Vi diskuterer også potensielle fremtidige endringer i menneskelige aktiviteter og konsekvensene av disse, inkludert endringer i skipsaktivitet og forurensing. Vi analyserer resultatene for to tidshorisonter - nær fremtid (2040-2050) og fjern fremtid (2090-2100) - og for to ulike utslippsscenarioer: ett med moderate fremtidige klimagassutslipp (SSP2-4,5) og ett med høye utslipp (SSP5-8,5). Resultatene viser at fremtidens Barentshavet vil bli varmere, mindre isdekket, surere og mer produktivt, og at fiskebestander og gyteområder vil flytte seg nordover. Det er små forskjeller i de gjennomsnittlige fysiske og biogeokjemiske projeksjonene fra flere modeller mellom de to utslippsscenariene innen 2050, mens det er store forskjeller mellom scenariene mot slutten av århundret. Disse resultatene har vidtrekkende konsekvenser, blant annet ved at de kan identifisere økosystemenes følsomhet for fremtidige utslipp, gi informasjon om regionale forvaltningsstrategier og potensielt identifisere behov for tilpasning til endringer som sannsynligvis allerede vil inntreffe.