Summary
Flom i urbaniserte områder er et stigende problem i norske byer og tettsteder. Problemet er lite kartlagt, men forsikringsbransjen, kommunene og allmennheten merker stadig oftere følgene av et endret nedbørmønster som av forskjellige årsaker gir problemer i form av flomskader på eiendommer, bygg, infrastruktur osv. Dette igjen medfører blant annet økte forsikringsutbetalinger, rettssaker, problemer for handelsstanden, ubehag for huseiere, forurensningsproblemer osv. Våre undersøkelser viser at detfinnes lite data om størrelse på flommer, typer avflommer, årsaker til og følger av flommer i urbaniserte områder. Resultatene gir imidlertid en antydning om størrelsen på problemet samt at omfanget er stigende. Vannskadekontoret registrerte at for 2001kostet vannskader på bygninger i Norge NOK 3 milliarder, men dette inkluderer alle typer skader fra vann- og avløpsnett. Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) opplyste at ikke alle skader fra vann- og avløpsnett kodes som ”vannskader”, men også som ”andre kaskoskader”. IF Skadeforsikring ønsket ikke å offentliggjøre sin statistikk for de mente at den ikke var representativ. Dette fordi kodingen av skadested, -årsak og kostnad ikke var god nok, men de opplyste at det er en økende tendens i utbetalingene etter vannskader og at en av hovedgrunnene til dette er vann- og avløpsnettet. Hva kommuner, forsikringsbransjen og andre aktører gjør i planprosessene og som tiltak for å bøte på problemet kan til en viss grad dokumenteres. Noen kommuner brukerPlan- og bygningsloven, flomsonekart osv. i sin planlegging, men resultatene fra våre undersøkelser viser at ikke noen kommune har en helhetlig strategi på området. For å øke forståelsen for flomproblematikken i urbaniserte områder og gi kommuner ogandre aktører et bedre beslutningsgrunnlag i sine planprosesser foreslås det et 3-årig prosjekt med start i 2003 med et totalt budsjett på NOK 3.980.000,-. Prosjektet er gitt arbeidstittelen ”Flom i by” og er delt opp i 10 til dels selvstendige ”arbeidspakker”. Arbeidspakkenes navn er: Avgrensinger, Problemstilling, Dagens praksis, Arealbruksprinsipper og tekniske tiltak, Plan- og bygningsloven, Kartlegging og ulike metoder og modeller, Ansvar og institusjonelle forhold, Klima, Utprøving og Produkter. Det foreslås å inkludere ”sluttbrukere” i prosjektet for å kvalitetssikre både løsninger og produkter samt å innby til samarbeid med aktuelle aktører.