To main content
Norsk
Publications

Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder – Historikk, status og konsekvenser

Report
Year of publication
2012
External websites
Cristin
Data
Arkiv
Contributors
Trygve H. Hesthagen, Einar Kleiven

Summary

Rapporten omhandler forekomsten av fremmede fiskearter i elver og innsjøer Aust-Agder. Dette omfatter både arter med (i) naturlig utbredelse i andre deler av landet, og med sekundærspredning til Aust-Agder, og (ii) fremmede arter for Norge som enten har blitt utsatt i eller blitt spredt til Aust-Agder. De to gruppene omfatter disse artene: (i) gjedde, ørekyte, sørv, vederbuk (gullvederbuk) og karuss, (ii) suter, regnlaue, gullfisk, karpe, bekkerøye og regnbue-aure. Målsetningen med prosjektet er å etablere status for forekomsten av fremmede fiskearter Aust-Agder, identifisere spredningsveier og viktige vektorer for spredningen. Videre blir det gitt en vurdering av hvilke konsekvenser de fremmede artene har på stedegne fiskearter, samt faren for videre spredning. Alle disse fremmede fiskeartene, med unntak av regnbueaure, har etablert selvreproduserende bestander i Aust-Agder. Disse fiskeartene har alle blitt spredt eller satt ut av mennesker. Suter har størst utbredelse blant de fremmede fiskeartene i Aust-Agder, og er påvist i 91 lokaliteter. Den er mest vanlig i nedre deler av Arendal- og Nidelvvassdraget, i området mellom Arendal/Froland og Risør/Gjerstad. Sørv og gjedde er påvist i henholdsvis 47 og 52 lokaliteter. Videre er det registrert ørekyte i 25 lokaliteter i Otravassdraget (ned til Byglandsfjorden), etter spredning fra høyereliggende innsjøer i Telemark. Det er påvist 17 bestander av karuss. Gullvederbuk, regnlaue, karpe og gullfisk er kun registrert i til sammen åtte lokaliteter. Bekkerøye er nå i sterk tilbakegang etter at utsettingene ble stoppet i 2005, og det er nå kun et fåtall reproduserende bestander. Bekkerøya er også utsatt for konkurranse fra aure etter hvert som den øker i antall pga. bedre vannkvalitet. Det foreligger liten dokumentasjon av de økologiske effektene av spredningen av fremmede fiskearter. Det er imidlertid ikke tvil om at de i mange tilfeller fortrenger stedegne fiskearter gjennom konkurranse om plass og næring. Suter, som er vanligste blant fremmede fiskearter i Aust-Agder, har trolig en relativt liten økologisk effekt på stedegne fiskearter. Sørv og gjedde utgjør pr. idag den største trusselen mot stedegne fiskearter i fylket. Ørekyte har en klar negativ effekt på aure i grunne innsjøer. Bekkerøya reproduserer nå trolig i relativt få lokaliteter, og den er følgelig ingen særlig trussel mot stedegne fiskearter. Gullvederbuk, regnlaue, karpe og gullfisk finnes kun i få lokaliteter, og er derfor en liten trussel mot stedegne fiskebestander. De fleste innsjøer i Aust-Agder representerer særpregede økosystemer, med forekomst av få arter. Innførselen av fremmede fiskearter innebærer en irreversibel prosess, med permanente økosystemendringer. I rapporten pekes det på behovet for at det umiddelbart blir satt inn effektive tiltak for å stoppe videre spredning av disse fiskeartene i Aust-Agder. Problemet har eskalert de senere år, og dersom ikke tiltak blir satt inn snarest vil mange stedegne fiskebestander bli ødelagt. Det er derfor helt avgjørende at det raskt blir satt inn en kraftig samordning av innsatsen for å komme denne type miljøkriminalitet til livs. Dette kan oppsummeres i seks punkter: (i) En effektiv og god lovgivning for å hindre og motvirke ytterligere spredning. Dette bør bl.a. omfatte forbud mot import av akvariefisk som kan overleve i norsk natur, forbud mot oppbevaring og transport av levende fisk uten spesiell tillatelse (for å unngå spredning av fremmede arter i samband med at den blir brukt som agn), (ii) mer aktivt informasjonsarbeid som bør utarbeides i samarbeid og dialog med sportsfiskernes interesseorganisasjoner.