Hvordan skog hogges påvirker miljøet

Miljødirektoratet ga forskere ved NIBIO, NINA og NIVA i oppdrag å vurdere effekten av lukkede hogstformer på karbonlagring, biodiversitet og økologisk tilstand, og vannmiljøet i skog. Modeller, data fra Landskogstakseringen, litteratur og ekspertvurderinger ligger til grunn for rapporten.

Forskerne fant at cirka 38 prosent av arealet i produktiv, eldre barskog kan egne seg til lukkede hogstformer, men i dag brukes disse hogstformene kun på rundt 7 prosent av arealet.

Ved hjelp av modellsimuleringer sammenlignet forskergruppen effekt av økt bruk av lukket hogst med dagens fordeling av hogstformer på karbonlagring i skog fram til år 2100. En sentral forutsetning var at like mye skog skulle hogges. Resultatet ble at karbonfangst i skog økte noe, nemlig tilsvarende 0,8 prosent av Norges totale antropogene klimagassutslipp i 2021.

– Lukket hogst høres jo umiddelbart ut som en bedre løsning for naturmangfoldet enn åpen hogst, men det er viktig å være klar over at lukket hogst ikke nødvendigvis fører til mer gamle trær og død ved, som er livsmiljøer som mye av det trua naturmangfoldet er avhengig av, sier Ulrika Jansson, skogforsker i NINA.

Positive og negative effekter

Litteraturgjennomgangen og ekspertvurderingene viste at en økt andel lukkede hogstformer i produksjonsskogen trolig vil gi positive effekter på deler av naturmangfoldet, som sopp og andre arter som trives i skyggefulle miljøer.

Samtidig kan dette skape problemer for andre arter, da lukkede hogstformer kan innebære at det totale hogstarealet må utvides også til skog som har vært lite påvirket av skogbruk tidligere, for at skogbrukerne skal kunne hugge like mye tømmer som ved åpne hogstformer. Det betyr også at det kan bli hyppigere inngrep og mer veiinfrastruktur enn bestandsskogbruk med åpne hogster.

Når det gjelder effekter på vannmiljø, konkluderer forskerne med at lukkede hogstformer kan redusere de negative effektene av flatehogst, både når det gjelder vannføring og ved tap av næringsstoffer. Dette gjelder særlig når hogsten kombineres med bredere kantsoner mot innsjøer og bekker.

− Per i dag har vi lite data fra effekter av skoghogst på vann fra Norge, så vi har basert oss på litteraturen.  Vi har særlig hatt nytte av svenske eksperimentelle studier, forteller NIVAs kvinne i prosjektet, seniorforsker Heleen de Wit.

Klare svar krever mer kunnskap

Scenarie-analysene viser at økt bruk av lukkede hogstformer kan føre til at skogbrukerne må kompenser for redusert hogst i et gitt område med å utvide hogstområdet. Da vil det kunne gi negativ effekt på vannmiljøet og på den måten utligne den positive effekten av lukkede hogstformer.

Forskerne konkluderer med at vi fortsatt mangler mye kunnskap for å gi en god beskrivelse av hvordan lukkede hogstmetoder påvirker norsk natur. Det krever en samlet vurdering av de ulike hogstmetodenes effekter på skogproduksjon, karbonbinding, mulige konflikter knyttet til arealbruk samt effekt på økosystemer. Denne vurderingen baserer seg på nye analyser med tverrfaglig tilnærming, ved hjelp av videreutviklede modellverktøy og scenarier. 

− Dersom vi hadde hatt data fra overvåking av effekter av skogsdrift på ferskvann, ville vi hatt en bedre basis for kvantifisering av skognæringens bidrag til eutrofiering av Oslofjorden. Slik overvåking har vi dessverre ikke i dag, sier de Wit.