Læring og kompetanseoverføring om fiskeoppdrett har tradisjonelt gått mye én vei fra Norge til Chile. - NIVA har erfart at det å se smoltproduksjonen i Norge utenfra også kan gi oss nye, viktige impulser, sier forsker Åse Åtland.

Modellstudier viser at norske havområder kan bli opptil 120 prosent surere mot slutten av dette århundret. Polhavet kan bli enda surere.

- Selv om forsuringssituasjonen er blitt mye bedre siden 1980, er situasjonen fortsatt ikke tilfredstillende for livet i vann og vassdrag, sier forskningsleder Britt Lisa Skjelkvåle i NIVA. Uten fortsatt kalking vil fiskebestanden mange steder være truet, fordi konsentrasjonen av giftig aluminium fortsatt er for høy. Det er også lagret mye nitrogen i jordsmonnet som det tar lang tid å vaske ut.

NIVA har utarbeidet forslag til miljømål for Bunnefjorden som tilfredsstiller kravene i EUs vanndirektiv om ”god økologisk tilstand”. I hovedsak vil tiltak i Bunnefjordens lokale nedbørfelt ha beskjeden effekt på vannkvaliteten i Bunnefjorden (unntatt Bunnebotn) fordi denne i stor grad er avhengig av tilførsler av forurensning fra andre deler av Indre og Ytre Oslofjord.

Sammenbruddet i laksenæringen i Chile skremmer norske oppdrettere. Krisen skyldes i hovedsak fiskesykdommen Infeksiøs lakseanemi (ILA). I perioden frem mot krisen var dårlig smoltkvalitet en stor utfordring for industrien i Chile. -Vi vet at vannkvalitet og smoltkvalitet henger nøye sammen, sier NIVA-forsker og administrerende direktør i NIVA Chile, Åse Åtland.

Masseforekomster av maneter observeres stadig oftere i verdenshavene pga. økt tilførsel av næring, over-fiske, utvikling av kystsonen og endringer i klima. - I norske farvann er det dokumentert at slike forekomster kan føre til betydelig skade for viktige kystnæringer som fiskeri, fiskeoppdrett og turisme. Det er derfor vesentlig å forstå effektene av råtnende maneter på havmiljøet for å kunne sette inn nødvendige mottiltak, sier forsker Andrew K. Sweetman i NIVA, som nå leder et 4-årig forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet.

Undersøkelser av havbunnen utføres ofte ved hjelp av ubemannede mini-ubåter for videofilming (ROV) eller ved at at sediment-prøver tas ombord i skip eller transporteres til laboratorier på land. Slike teknikker har betydelige begrensninger. - Med en “Benthic chamber lander” kan forskerne unngå mange av disse begrensningene, sier forsker Andrew K. Sweetman i NIVA. Vi har nå anskaffet slikt utstyr og kan med dette utføre eksperimenter på havbunnen ned til 6000 meters dyp.

Styret i Norsk institutt for vannforskning har besluttet å tilsette Greta Bentzen som ny administrerende direktør. Hun tiltrer stillingen i NIVA 1.februar 2010.

- Ullhåndskrabbe er en høyrisiko-art, og vi må forsøke å hindre at den etablerer seg her i landet, understreker forsker Markus Lindholm i NIVA. Denne krabben kan gjøre stor skade i elver og ved elvemunninger, og vi er takknemlig for tips fra publikum om observasjoner av arten i Norge.

Store lagre av kvikksølv ligger i jordsmonnet i Norge som følge av langtransporterte luftforurensninger fra Europa. Kvikksølvet lekker ut i vassdragene gjennom nedbør, og går inn i næringskjeden. –Vi ser at hogst og sporskader etter kjøring med tunge skogsmaskiner i terreng gir økt kvikksølv-utlekking fra jordsmonnet, sier forsker Heleen de Wit i NIVA.

Innholdet av kvikksølv i abbor i Sørøst-Norge har økt betydelig siden begynnelsen av 1990-tallet. Dette er de overraskende resultatene av en ny undersøkelse NIVA har utført for SFT. Konsentrasjonen har økt med 60 prosent fra 1991 til 2008. –Dette er urovekkende resultater, og årsaken til økningen vet vi ikke, sier forsker Eirik Fjeld i NIVA.

–Jeg syns det er spennende å få være med og legge opp strategi for norsk forskning på Global change i dialog med andre nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer, sier seniorforsker Anne Lyche Solheim i NIVA.