Fotoflora for norske vannplanter
En fotoflora for norske vannplanter gjør artsbestemmelse av vannplantene enklere, og bidrar til økt kunnskap om leveområder og økologiske krav. Fotofloraen er et prosjekt fra NIVA, og er finansiert av Miljødirektoratet og NIVA.
Vannplanter (akvatiske arter, hydrofytter) er planter som er tilpasset et liv i vann. De vokser helt neddykket eller har blader flytende på vannoverflata. De kan deles inn i grupper etter hvordan de lever og ser ut: isoetider (kortskuddplanter), elodeider (langskuddplanter), nymphaeider (flytebladplanter) og lemnider (frittflytende planter). I tillegg inkluderes kransalgene blant vannplantene.
Vannplantene er en viktig artsgruppe i flere naturtyper. For eksempel benyttes forekomst av viktige og sjeldne arter av kransalger og karplanter for verdisetting av den utvalgte naturtypen kalksjøer. Flere av vannplantene er rødlistede, og forekomsten av disse kan få konsekvenser for ulike utbyggingsplaner.
Vannplantene er en av de prioriterte organismegruppene i overvåking av innsjøer i henhold til Vannforskriften. Artene har ulike toleransegrenser i forhold til ulik påvirkning. For eksempel er stivt brasmegras Isoetes lacustris sensitiv overfor eutrofiering, men tolerant overfor forsuring. Noen arter av tjønnaks Potamogeton spp. er sensitive overfor eutrofiering, mens andre arter i samme slekt er svært tolerante overfor denne påvirkningen. Det er utarbeidet indekser for å kunne vurdere økologisk tilstand for vannplantene i forhold til eutrofiering, vannstandsregulering og forsuring. Alle indeksene er basert på forholdet mellom sensitive eller tolerante arter, og taksonomisk kunnskap er svært viktig for å kunne gi en korrekt vurdering av økologisk tilstand.
Artssammensetning av vannplanter endres merkbart langs ulike gradienter, for eksempel i forhold til kalsium, men også høyde over havet, breddegrad og langs salinitetsgradienten mot brakkvann og saltvann. De egner seg derfor ypperlig til kartlegging/bestemmelse av ulike naturtyper i ferskvann etter Natur i Norge (NiN).
Vannvegetasjon har en viktig økologisk funksjon, blant annet som leveområde for fiskeyngel, bunndyr og vannfugl, og ulike arter med forskjellig livsform har ulik betydning for øvrig biodiversitet.
Livet i ferskvann er truet av både arealendringer, forurensninger, klimaendringer og fremmede arter. Alle disse påvirkningene fører til endret eller tap av biologisk mangfold. Gjennom internasjonale avtaler er Norge forpliktet til å ta være på og stanse reduksjon i biologisk mangfold.
Det er altså mange grunner til at kunnskap om arter, deres utbredelse og økologiske krav er viktig. Kunnskap om vannplanter i Norge er imidlertid fortsatt mangelfull. Beskrivelse av vannplantene inngår i de tradisjonelle floraene (se bl.a. Lid & Lid 2005, Mossberg og Stenberg 2007), men både omtale og illustrasjoner blir av forståelige grunner nokså kortfattet i disse store verkene. En beskrivelse av kransalgene og deres utbredelse ble gjort av Langangen (2007), men det er behov for oppdatering av denne boka.
Vannfloraen vil være et viktig hjelpemiddel i miljøovervåking i bred forstand og medvirke til å øke kunnskap om vannvegetasjonen og dens betydning for ferskvannsøkologien. Brukergruppene for floraen vil derfor først og fremst være ulike fagmiljøer som arbeider med vann; det vil si lokal og sentral miljøforvaltning, samt ulike botaniske og limniske fagmiljøer. Også amatørbotanikere og naturvernorganisasjoner vil ha nytte av floraen. Dessuten vil utstrakt bruk av både oversiktsbilder og detaljbilder sannsynligvis bidra til at fotofloraen får en mer allmenn interesse.
