Surt aluminium mot gyro i Lærdalselva

Årets behandling i Lærdalselva starter 9. august, og prosjektleder Atle Hindar i NIVA håper dette er siste runde for å ta knekken på lakseparasitten Gyrodactylus salaris i dette vassdraget.

Gjennom forskning på sur nedbør oppdaget forskerne en ny miljøvennlig metode for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Oppløftende testresultater er overført til

Atle Hindar leder arbeidet i NIVA med å utvikle surt aluminiums-metoden mot gyro.
Atle Hindar leder arbeidet i NIVA med å utvikle surt aluminiums-metoden mot gyro. (Foto: Anders Gjørwad Hagen/NIVA)

infiserte vassdrag.

– Resultater fra behandling av Lærdalselva så langt viser at surt aluminium (AlS) kan bli et reelt alternativ til rotenonbehandling, sier Hindar. Det kan gi forvaltningen muligheten til å velge mellom to kjemiske behandlingsmetoder.

Fra lab til vassdrag
G. salaris er enda mer følsom for aluminium i surt vann enn laksen selv. Forskere ved Universitetet i Oslo oppdaget dette på 1990-tallet.

– Nøye tilmålt aluminiumskonsentrasjon tar livet av parasitten, men ikke laksen. Å overføre dette fra laboratorietesting til store laksevassdrag er en svært stor utfordring, men resultatene fra Lærdal så langt viser at vi har klart å få til dette, sier Hindar.

Forskerne har utviklet avanserte teknikker for dosering av svovelsyre og aluminium som gjør det mulig både å holde surheten (pH) og Al-konsentrasjonene på riktig nivå, og ved varierende vannføring i vassdrag over flere dager.

– I Lærdalselva har vi erfart at parasitten blir borte der behandlingen foregår, mens laksen i elva blir ubetydelig påvirket av den, sier Hindar. Utfordringen er å eksponere alle infiserte laksunger med behandlet vann i tilstrekkelig lang tid. Vi behandler i en lang periode med en pause midtveis for restitusjon av fisken.

Laksunger gjemmer seg
I store elver er ofte kanten forsterket med blokkstein for å redusere skader ved flom. Slike områder langs elvekanten og andre områder med grov stein er oppholdssteder for laksunger.

For å få behandlet alle gjemmesteder for laksen, er det også viktig å forstå samspillet mellom laksungenes habitatbruk, vanntemperatur og grunnvannsframspring i elva.

– Det er en utfordring å få behandlet all laksen alle steder den oppholder seg. Enten må fisken behandles der den er, eller den må skremmes ut fra gjemmestedene. Vi har lett etter supplerende metoder for å klare dette bedre, og bruker noen av dem, sier Hindar.
 
Gjennomføring av aluminiumsbehandling
AlS-behandling inngår i det som kalles kombinasjonsmetoden, der surt aluminium er hovedkjemikaliet. CFT-Legumin (rotenon) brukes i stillestående vannforekomster og små sig der det kan oppholde seg laksunger og der det er lite hensiktsmessig å bruke AlS.

Surt aluminium og svovelsyre blir tilført vassdraget enten hver for seg eller i kombinasjon. Surheten i elva holdes på et nivå der Al er aktivt, dvs. til pH 5,8–5,9. Konsentrasjonen av aktivt aluminium i elva justeres deretter til et konsentrasjonsområde på 20–50 µg/l, avhengig av vannkvaliteten.

Syredoseringen i hovedelva styres automatisk etter vannføring og ønsket pH, mens Al-doseringen styres etter vannføring og målte verdier av Al. På denne måten oppnås stabile konsentrasjoner uavhengig av endringer i vannføring.

For å sikre god virkning fordeles doseringen over hele elvas tverrprofil, og det doseres fra flere punkter nedover i vassdraget. I små bekker og tilsig brukes enklere doseringsmetoder med manuell justering av dosen.

Sist oppdatert 09.08.2012