Surt aluminium mot gyro i Lærdalselva

Mattilsynet friskmeldte 30. oktober Lærdalselvi i Sogn og Fjordane, etter at de siste prøvene viste at lakseyngelen i elva er fri for lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Dette er første gang en elv er friskmeldt etter å ha blitt behandlet med aluminiumsmetoden.

Mattilsynet friskmeldte 30. oktober Lærdalselvi i Sogn og Fjordane, etter at de siste prøvene viste at lakseyngelen i elva er fri for lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Dette er første gang en elv er friskmeldt etter å ha blitt behandlet med aluminiumsmetoden.

Gjennom forskning på sur nedbør på 1990-tallet oppdaget forskere ved Universitetet i Oslo en ny miljøvennlig metode for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris. I arbeidet med sur nedbør kom det frem at G. salaris er enda mer følsom for aluminium i surt vann enn laksen selv. Fra tidlig på 2000-tallet ble metoden, med finansiering fra Miljødirektoratet, videreutviklet av Veterinærinstituttet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Universitetet i Oslo. Lærdal ble en arena for utvikling av avanserte teknikker for dosering av svovelsyre og aluminium som gjorde det mulig både å holde surheten (pH) og aluminiumskonsentrasjonene på riktig nivå, også ved varierende vannføring i vassdrag over flere dager.

I Lærdalselva har forskerne sett at parasitten effektivt blir borte så lenge de når frem til den med kjemikaliene - mens påvirkningen på laksen i elva blir ubetydelig.

- Utfordringen har vært å eksponere alle infiserte laksunger med behandlet vann i tilstrekkelig lang tid, sier Anders Gjørwad Hagen, forskningsleder i NIVA og sentral i ledergruppen for behandlingen av Lærdalselva. I 28 dager behandlet forskerne elva, kun avbrutt av en pause midtveis for å la fisken restituere seg. 

Laksunger gjemmer seg
Under ledelse av NIVA  og i samarbeid med Veterinærinstituttet gikk behandlingsmetoden og måten den ble brukt på midten av 2000-tallet gjennom en betydelig utvikling. I store elver, slik som Lærdalselva, er ofte elvekanten forsterket med blokkstein for å redusere flomskader. Slike områder og andre områder med grov stein er oppholdssteder for laksunger.

- For å få behandlet alle slike gjemmesteder for laksen, var det viktig for oss å forstå samspillet mellom laksungenes habitatbruk, vanntemperatur og grunnvannsframspring i elva, forklarer Gjørwad Hagen.

Det er en utfordring å få behandlet all laksen alle steder den oppholder seg. Både fordi det er vanskelig å komme til med kjemikaliene på disse stedene, og fordi det er yndede gjemmesteder for laksungene. Enten må fisken behandles der den er, eller den må skremmes ut fra gjemmestedene.

- Gjennom et FoU-prosjekt (Forskning og Utvikling) ledet av NIVA utviklet vi gode metoder for å klare å behandle all fisken, sier seniorforsker Atle Hindar ved NIVA.

Rør med dyser (innfelt) strekkes over elva for å sikre at kjemikaliene fordeles godt fra den ene elvebredden til den andre. (Foto: Anders Gjørwad Hagen/NIVA)

Gjennomføring av aluminiumsbehandling

Prinsippet med aluminiumsmetoden er at alt rennende vann i hovedelva, sideelver og mindre bekker behandles med aluminiumssulfat. Aluminium og svovelsyre blir tilført vassdraget enten hver for seg som en felles doseringsløsning. Surheten i elva holdes på et nivå der aluminiumet er aktivt mot parasitten uten å skade laksen, nemlig pH 5,7–5,9. Konsentrasjonen av aktivt aluminium i elva justeres deretter til en konsentrasjon på 20–50 µg/l, avhengig av vannkvaliteten. Til sammenligning er drikkevannsforskriftens grense for aluminium i drikkevann 200 µg/l.

Syredoseringen i hovedelva styres automatisk etter ønsket pH, mens aluminiumsdoseringen styres etter vannføring og målte verdier av aluminium. På denne måten oppnås stabile konsentrasjoner uavhengig av endringer i vannføring.

For å sikre god virkning mot parasitten, fordeles kjemikaliene likt fra bredd til bredd i elva, og det doseres fra flere punkter nedover i vassdraget. I små bekker og tilsig brukes enklere doseringsmetoder med manuell justering av dosen. Dammer og vannforekomster som det er vanskelig å komme til, blir behandlet med rotenon.

– Resultatene fra Lærdalselva viser nå at forvaltningen har fått et nytt verktøy i kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris, avslutter Hindar.

Sist oppdatert 30.10.2017