Foreløpige indikatorverdier (Itrutta) for sjøørret i produksjonsområdene i 2021 og 2024

Summary

Bolstad, G.H., Holstad, A., Diserud, O., Eldøy, S., Karlsen, Ø., Sandvik, A.D., Haraldstad, T., Haugen, T., Hawley, K.L., Karlsson, S., Lamberg, A., Paterson, R.A., Sægrov, H., Ugedal, O., Ulvan, E.M., Urke, H.A., Vollset, K.W. & Næsje, T.F. 2025. Foreløpige indikatorverdier (Itrutta) for sjøørret i produksjonsområdene i 2021 og 2024. NINA Rapport 2635. Norsk institutt for naturforskning. Som ledd i arbeidet med sjøørretindikatoren publiserte Bolstad et al. (2024) en indikator basert på sjøørretens fitness (𝐼𝑡𝑟𝑢𝑡𝑡𝑎, Figur 1) som kan forstås som en organisme sin evne til å overleve og reprodusere. Vi beregner fitness gjennom den forventede totale reproduktive suksessen, altså antall avkom (befrukta egg) en sjøørret er forventet å få fra den er et befruktet egg til den dør. I det påfølgende arbeidet ledet NINA et samarbeid mellom sentrale forskningsmiljø som jobber med sjøørret for å beskrive sjøørretindikatorens rammeverk, variabler og mulige konse-kvenser av forutsetninger som ligger til grunn for indikatoren. Rapporten «Sjøørretindikator for implementering i Trafikklyssystemet» (Næsje et al. 2025) utarbeidet av NINA, Aqualife R&D, Havforskningsinstituttet (HI), NORCE, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Rådgivende biologer og Skandinavisk naturovervåking ble oversendt NFD i februar 2025. For å operasjonalisere sjøørretindikatoren har vi nå utarbeidet en virtuell sjøørretmodell som estimerer indikatorverdier som representerer den forventede luseinduserte nedgangen i fitness for første- og andregangsvandrende sjøørrethunner fra 1028 norske vassdrag. I denne rapporten presenterer vi indikatorverdiene for 2021 og 2024. I henhold til bestillingen fra NFD presenterer vi først indikatorverdiene for de ulike produksjonsområdene i 2024 sammen med usikkerhetsvurderinger og sensitivitetsanalyser. Deretter presenterer vi tilsvarende indikatorverdier for 2021 med sensitivitetsanalyser. Vi har inkludert analysene av 2021 for å gi et sammenligningsgrunnlag for to år med ulik lusebelastning. En grundig gjennomgang av sjøørretindikatoren, materialet og metoder presenteres i rapportens Vedlegg. For å inkludere mest mulig av sjøørretens oppholdstid i sjøen vil sluttrapport med indikatorverdiene for både 2024 og 2025 bli oversendt senhøstes 2025. I det videre arbeidet fram mot sluttrapporten vil det kunne skje enkelte mindre endringer i indikatormodellen. Indikatorvurderingene for 2021 og 2024 er derfor foreløpige og rapporteres med forbehold om at det kan skje slike mindre endringer i modellverdiene. Resultatdelen i sluttrapporten vil deles inn i egne avsnitt for hver av produksjonsområdene hvor resultatene diskuteres. Tilsvarende som for vurderingene av lakselusas påvirkning på utvandrende laksesmolt (jfr. Stige et al. 2024), beskriver indikatorverdiene risikobidraget som forskjell i fitness med eller uten påvirkning fra lakselus. For at indikatorverdiene skal være lettere å sammenligne med dagens Trafikklyssystem for laks, har vi benyttet de samme kategoriene for påvirkning: lav (< 10 %), moderat (10-30 %), og høy (> 30 %) (Meld. St. 16 2015). I det pågående arbeidet med Havbruksmeldingen er det åpnet for at disse kategoriene kan endres. I denne rapporten beskriver vi sjøørretindikatorens modellresultater gitt ulike forutsetning og med og uten vekting av vassdrag. For å unngå at fargene vi benytter forveksles med Trafikklyssystemets fargelegging, har vi benyttet andre farger for å beskrive resultatene i tabeller og figurer. Indikatorverdiene for 2021 og 2024, som rapporteres i denne foreløpige rapporten, vil imidlertid gi en god indikasjon på lakselusas konsekvenser for sjøørreten i de 13 produksjonsområdene i de to årene.