Referansevassdrag for effektstudier av sur nedbør. Kjemiske og biologiske forhold i Bondalselva og Visavassdraget, Møre og Romsdal, 2002-2006

Summary

To vassdrag i Møre og Romsdal, Bondalselva med sidevassdraget Sledalselva og Rognestøylsvatn i Ørsta kommune og Visavassdraget med sidevassdraget Tverrelva og Måsvatn i Nesset kommune, ble i 2002 valgt ut som potensielle referansevassdrag i forhold til overvåkingsbehovene i hht. Vannrammedirektivet generelt og i forhold til effektstudier av sur nedbør spesielt. Vassdragene representerer svært jonefattige vassdrag, med lave nivåer av næringssalter og kalsium. Norske vassdrag er generelt artsfattige sammenlignet med vassdrag ellers i Europa. Vassdragene på Vestlandet er særlig artsfattige og representerer således en særnorsk vassdragsnatur. Bondalselva og Visavassdraget ble undersøkt fra høsten 2002 til og med våren 2006 etter samme metodikk som er etablert innenfor de nasjonale overvåkingsprogrammene mhp. effekter av forsuring og kalking. Vanntyper og klima Vassdragene er karakterisert som svært kalkfattige til kalkfattige, klare vanntyper i hht. typologien som er utviklet for implementering av Vannrammedirektivet i Norge. Rognestøylsvatn tilhører den boreale klimasonen mens Måsvatn ligger på grensen mot fjellregionen. Rognestøylsvatn er mindre og grunnere enn Måsvatn. Temperaturforholdene er svært like for de to områdene med relativt høye vintertemperaturer og moderate temperaturer på sommeren. Nedbørsmengdene i de mest nedbørsrike periodene er vesentlig høyere i området nær Bondalselva enn området med Visavassdraget. Vannkjemi Vannkjemien i de utvalgte lokalitetene er typiske for landsdelen. Kalsium-nivået er lavt, omkring 1 mg/L. Konsentrasjonene av klorid er typiske for vassdrag som er noe påvirket av marine sjøsalter. Til sammenligning vil innlandsvassdrag uten påvirkning av marine aerosoler ha klorid-konsentrasjoner < 1 mg/L. Prøven som ble tatt 18. desember i 2003 i Visa og Måsvatn viser kraftig innslag av klorid, som indikerer en sjøsaltepisode. Dette medførte også et dropp i pH og alkalitet, men hadde ingen innvirkning på labilt aluminium. Bare konsentrasjonene av kalsium og nitrat viser tydelige sesongvariasjoner. Kalsium er påvirket av snødekke og snøsmelting, mens nitrat er påvirket av vekstsesongen. År-til-år variasjonene i vannkjemien er små, men det er en tendens til endring i forsuringssituasjonen over tid. Forsuringsparametere som pH, alkalitet, ANC og labilt Al viser alle konsentrasjons-nivåer typisk for uforsurede systemer. pH er > 6,2, men beregning av opprinnelig pH viser at innsjøene i dag har noe lavere pH enn forventet. Vannkjemisk er de to vassdragene svært like men med noe høyere nivåer av næringssalter (nitrogen og fosfor), kalsium og organisk stoff (TOC) i Rognestøylsvatn sammenlignet med Måsvatn. Sammen med mindre klimatiske forskjeller er dette antagelig hovedårsaken til de biologiske forskjellene som er funnet. NØKKELORD : forsuring, eutrofiering, referansetilstand, overvåking, biologisk mangfold, vanndirektivet, vannkjemi, planteplankton, vannplanter, begroingsalger, krepsdyr, bunndyr, fisk, laks, acidification, eutrophication, reference condition, monitoring, biodiversity, Water framework Directive, water chemistry, phytoplankton, macrophytes, benthic algae, microcrustaceans, macroinvertebrates, fish, salomon