To main content
Norsk
Publications

Trender i havforsuring og antropogent karbon i de nordiske hav, Nordsjøen og Skagerrak

Report
Year of publication
2022
External websites
Cristin
Involved from NIVA
Marit Norli
Contributors
Ingunn Skjelvan, Emil Jeansson, Melissa Chierici, Sara Filippa Krusmynta Fransner, Friederike Fröb, Jerry Tjiputra, Nadine Goris, Siv Kari Lauvset, Abdirahman Omar, Elizabeth Marie Jones, Agneta Fransson, Sólveig R. Ólafsdóttir, Truls Johannessen, Are Olsen, Marit Norli, Lise B. Apelthun

Summary

Denne rapporten baserer seg på artikkelen “Acidification of the Nordic Seas” av Fransner mfl. (2022). I tillegg presenteres havforsuringstrender (=endring over tid) i Nordsjøen og Skagerrak og trender i antropogent karbon (Cant) i de nordiske hav, Nordsjøen og Skagerrak. Måledata fra de nordiske hav i perioden 1981 til 2019 viser at pH i snitt har avtatt med 0,0028 yr-1 som tilsvarer en pH-reduksjon på 0,11 over 39 år. Dette er dobbelt så mye som den modellerte pH-reduksjonen over perioden 1850-1980 i samme område (–0,05 over 130 år). Modellkjøringer viser at fram til slutten av dette århundret forventes det ytterlige endringer i pH i overflatevann på mellom –0.04 og –0.4 avhengig av hvilket utslippsscenario som brukes. Måledata fra ulike regioner i de nordiske hav viser at pH-trenden i overflatevann er av størrelse –0,002 til –0,003 yr-1. Trenden er primært drevet av økende løst uorganisk karbon (CT) som delvis skyldes opptak av atmosfærisk, og dermed også antropogent, CO2. I overflatevann i Norskebassenget og Islandshavet avtar pH raskere enn det som kan forklares av CO2-opptak fra atmosfæren alene, og resten av endringa skyldes at partialtrykket av CO2 (pCO2) i havoverflata over tid øker raskere enn atmosfærisk CO2. Dette kan skyldes både redusert primærproduksjon og økende havtemperatur. pH-endringene i overflatevann i de nordiske hav er statistisk signifikante bortsett fra i Barentshavsåpningen, der en relativt kraftig økning i total alkalinitet (AT) motvirker den negative pH-trenden. Havforsuringssignalet kan i noen regioner måles helt ned til 2000 m. Vann på 1000-2000 m dyp nærmer seg nå grensen for undermetning av aragonitt (kalsiumkarbonat). I Nordsjøen og Skagerrak finnes måledata fra periodene 2001-2015 og 2001-2019. Trendene i pH og metningsgrad av aragonitt (ΩAr) i Nordsjøen er svake og ikke signifikante, mens i Skagerrak på dyp større enn 200 m avtar pH signifikant, og dypere enn 500 m er pH-trenden –0.0044 yr-1. Trenden er primært drevet av endring i varmt og salt atlantisk vann som strømmer inn i området. Antropogent karbon (Cant) øker i de fleste deler av de nordiske hav, bortsett fra i Barentshavsåpningen. I Norskebassenget øker Cant signifikant på alle dyp, mens i Lofotenbassenget er Cant-økningen signifikant mellom 200 og 2000 m dyp. I Nordsjøen er ikke trendene i Cant signifikante, men i Skagerrak øker Cant signifikant på alle dyp. Det er generelt godt samsvar mellom trender i CT og Cant, og dette viser at økende mengde Cant i havet er den dominerende driveren for økende CT. Observerte forekomstene av korallrev i de nordiske hav lever stort sett på dyp som i dag er overmetta med aragonitt. Dette vil endres i framtida avhengig av hvilket utslippsscenario for CO2 som følges. Hvis CO2-utslippene fortsetter som i dag (RCP8.5) vil alt vann dypere enn ca. 20 m i de nordiske hav bli undermetta med aragonitt når vi nærmer oss slutten på dette århundret, og dette vil få dramatiske konsekvenser for korallrev i hele de nordiske hav.