Evaluering av tiltak for å redusere elgpåkjørsler på veg Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 1 - 2010

Summary

På oppdrag fra Statens vegvesen Vegdirektoratet har vi i dette prosjektet evaluert effekten av ulike vilttiltak som har blitt iverksatt for å redusere risikoen for elgpåkjørsler. Prosjektet inngår i en utredning av påkjørselsfrekvens og skadestatistikk for hjortevilt på strekninger med og uten vilttiltak. Vi har evaluert effekten av siktrydding, fôring, luktstoff og viltreflektorer. Disse tiltakene ble gjennomført på strekninger med mye viltpåkjørsler på E6 i Nord-Trøndelag gjennom Steinkjer, Grong og Namsskogan, og Riksveg 3 og Riksveg 25 i Hedmark gjennom Elverum, Trysil, Stor-Elvdal og Rendalen i perioden 1994-2008. Vilttiltakene er blitt evaluert ved å sammenlikne data om ulykker mellom elg og kjøretøy på de utvalgte vegstrekninger før og etter at tiltak ble gjennomført. Datamaterialet er basert på stedfestede registreringer av elgpåkjørsler på de aktuelle strekningene. Så langt som mulig har det blitt tatt hensyn til variasjoner i antall påkjørsler som er forårsaket av andre faktorer enn vilttiltak (f.eks. årlige klimavariasjoner og svingninger i bestandstetthet). I tillegg har vi sett på effekten av vinterklima og bestandstetthet av elg på risikoen for elgpåkjørsler. Det ble i disse analysene brukt påkjørselsdata registrert hos Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette omfatter registreringer på alle veger i studiekommunene, men kun tilfeller der dyret døde som følge av kollisjonen. Vinterlengde ble brukt som indikator for vinterklima og som et estimat på svingninger i tettheten av elgbestanden brukte vi data på antall felte elg per jaktareal per år og antall sette elg per jegerdagsverk per år. Siktrydding var det eneste tiltaket som vi med rimelig sikkerhet kan si at har hatt en reduserende effekt på påkjørselsrisiko, men denne effekten var kun til stede i Nord-Trøndelag. Det var bare i Grong kommune at vi fant en signifikant reduksjon i påkjørselsfrekvensen etter siktrydding, men også i Steinkjer var det en tendens til reduksjon etter at rydding var utført. I Stor-Elvdal og Trysil kunne vi ikke påvise endring i påkjørselsfrekvens før og etter iverksettelse av tiltak, mens det i Elverum derimot så ut til å være en økning i påkjørselsfrekvens etter at siktrydding var utført. Mangelen på en reduserende effekt av siktrydding på påkjørselsfrekvenser kan være et resultat av topografiske forhold, utforming av tiltakene, manglende vedlikehold på tiltaksstrekningen og fartsgrenser. Vi fant ikke statistisk signifikante påkjørselsreduserende effekter av verken fôring, viltspeil, eller luktstoff, men det var en tendens til reduksjon i påkjørselsfrekvens på strekninger med luktstoff og viltspeil. Det var også en tendens til lavere påkjørselsfrekvens på strekningene med fôring i årene med tiltak, men dette kunne ikke testes statistisk. This report was written for The Norwegian Public Roads Administration and is part of a larger project where the main goal is to summarize ungulate-vehicle accidents frequencies and injury statistics on road sections with and without remedial actions. In this report we have looked at the effects of different mitigative techniques that have been carried out to reduce the risk of moose-vehicle collisions. We have evaluated the effects of roadside clearing, intercept feeding, scent marking and wildlife reflectors by analyzing moose-vehicle accident data on selected road sections with a relatively high amount of moose-vehicle accidents before and after the remedial actions were carried out. The road sections used in this study include European highway 6 through Steinkjer, Grong and Namsskogan municipalities in Nord-Trøndelag county and Highway 3 and 25 through Elverum, Trysil, Stor-Elvdal and Rendalen municipalities in Hedmark county. The data material is based on registrations of moose-vehicle accidents posit