Til hovedinnhold
English
Hånd som holder blåskjell
Nyheter

Gjør blåskjellene et comeback i Indre Oslofjord?

Etter flere år med få og syke skjell, er det nå observert store mengder blåskjell som ser ut til å trives i Bunnefjorden. 

 

 

Publisert:
Skrevet av
Sindre Haugan
Nøkkelforskere
André Staalstrøm

Mandag 31. mars ble det observert store mengder blåskjell i god form langs flere områder i Bunnefjorden. Dette er et etterlengtet tegn på at en viktig art i fjordens økosystem forhåpentligvis gjør et comeback. 

– Det er lenge siden vi har sett så mange blåskjell i så god tilstand i Indre Oslofjord. Dette gir grunn til optimisme, sier seniorforsker André Staalstrøm fra NIVA. 

Blåskjell (1).gif
Flere steder langs Bunnefjorden var det store mengder blåskjell.

Blåskjell er bittesmå renseanlegg 

Blåskjell spiller en avgjørende rolle i økosystemet. De filtrerer vannet og fjerner planteplankton og partikler, noe som bidrar til bedre vannkvalitet. 

Da NIVA i 1988 undersøkte grunne områder innenfor Drøbak, ble det anslått at blåskjell utgjorde 89 prosent av den totale bunnlevende biomassen. Altså hele 31 000 tonn. Siden den gang har mye gått tapt. 

Graf som viser biomasse i grunne områder innenfor Drøbak
Biomasse i grunne områder i fjorden innefor Drøbak i 1988. Hva er status for 2025?

– Vi har sett en drastisk nedgang de siste tiårene. At vi nå finner store mengder skjell i Bunnefjorden er bra, også håper vi denne trenden fortsetter, sier Staalstrøm. 

Ved Steilene, midt i Indre Oslofjord, ble det i 2019 bare funnet noen få blåskjell. De var store og gamle, noe som tyder på at det har vært lite tilvekst av nye skjell over flere år. 

Eldre, svake blåskjell tålte ikke den brutale stresstesten 

For å undersøke helsetilstanden til blåskjell bruker forskere en ganske brutal metode. Skjellene legges tørt, og vi ser hvor lenge de overlever uten å være neddykket i vann.

Testene blir gjennomført på vår forskningsstasjon Solbergstrand der vi gjennomfører store eksperimenter innen blant annet marinøkologi.

– I 2022 gjorde vi slike tester, og blåskjellene tålte bare litt over ett døgn. Det er langt unna grensen på fem dager, som regnes som et tegn på god helse, sier Staalstrøm.

Tre bilder av blåskjell som blir tatt opp av
Kortreist mat. En av NIVAs mange sensorer i Oslofjorden hadde samlet mer enn bare data. Denne forskeren fikk seg også et velsmakende måltid med små blåskjell.

Er det håp for blåskjellene i Oslofjorden? 

I 1988 var de største blåskjellbestandene i området sør for Hovedøya. 

– Hvis disse nye blåskjellene fortsetter å trives og overlever i konkurransen, kan vi kanskje nærme oss de tidligere nivåene igjen innen 2030, sier Staalstrøm. Det store spørsmålet er hvor stort inngrep beitende sjøstjerner vil gjøre, legger han til. 

Samtidig understreker han at det fortsatt er uklart hva som ligger bak økningen av blåskjell som nå observeres i Indre Oslofjord. Enkelte positive observasjoner betyr ikke nødvendigvis at miljøtilstanden i fjorden har bedret seg. 

– Oslofjorden står fortsatt overfor betydelige miljøutfordringer, og det er behov for omfattende tiltak. Men dette kan være et positivt tegn – og noe vi gjerne vil undersøke nærmere, sier Staalstrøm. 

Relaterte tema

Sist oppdatert