Nyheter

Ruglbunn til begjær: Ønsker høsting av sjelden og sårbar marin naturtype

Den lite kjente naturtypen ruglbunn kan spille en viktig rolle for opprettholdelse av det biologiske mangfoldet langs kysten vår. Utenlandske interessenter sjekker nå mulighetene for høsting av norsk ruglbunn.

Brukar drone for å ta bilete av tang og tare: Ser fjøra betre frå fugleperspektiv

Drone er framtida for kartlegging og overvaking av natur. – Samanlikna med satellitt, er bileta vi får med drone heile 1000 gongar betre, seier NIVA-forskar.

10 år med NIVA Chile har gitt viktige kunnskapsløft om vannkvalitet

NIVA Chile markerte i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Akvaplan-niva selskapets 10-års jubileum i Puerto Varas i Chile. Markeringens høydepunkt var seminaret «Lessons, knowledge and new water quality tools» som ble åpnet av Norges ambassadør til Chile, Beate Stirø, og Greta Bentzen, administrerende direktør i NIVA.

NIVA med på vurdering av tilstanden for Europas vann

I European Environment Agency (EEA) sin ferske rapport om vannets tilstand i Europa, går det frem at kun 40 prosent av alt overflatevann i Europa er i god tilstand. NIVA er medforfatter av rapporten.

Bli med på forskningsprosjekt om Oslos elver!

I et nytt forskningsprosjekt vil NIVAs forskere forsøke å bedre forståelsen for koblingene mellom land og vann, både på langs og på tvers av våre vassdrag. For å få inn relevant kunnskap, trenger forskerne hjelp fra hovedstadens innbyggere.

Arendalsuka: Fokus på skadelige kjemikalier i kroppene våre

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) inviterer sammen med UNEP og Hold Norge Rent til spennende arrangement om bruk av skadelige kjemikalier og hvordan disse ender opp i kroppen vår. Kjente personer som Nina Jensen, Erik Solheim og tidligere OL-vinner Stine Lise Hattestad Bratsberg har målt hvilke kjemikalier de har i kroppen – og NIVA-forsker Bert van Bavel har analysert testene. 

26,9 millioner til utnyttelse av tilgjengelige skip i Norge til marin og atmosfærisk forskning

Forskningsrådet tildeler det NIVA-ledede prosjektet innen forskningsinfrastruktur, NorSOOP, nesten 27 millioner kroner i perioden 2018-2024. NorSOOP skal styrke forskning på og observasjoner av de marine og atmosfæriske miljøene, i tillegg til å bidra til å finne bedre løsninger for å observere og håndtere menneskelig påvirkning på verdens hav.

Norsk støtte på veien mot helhetlig vannforvaltning i Myanmar

Myanmar er et mangfoldig land med store naturressurser, men også voksende miljøutfordringer. Med norsk eksperthjelp har landet kommet et stykke videre på veien mot en helhetlig forvaltning av viktige vannressurser.

Lite mikroplast i norsk drikkevann

Det er svært lave nivåer av mikroplast i vannet fra norske vannverk, viser en kartlegging foretatt av bransjeorganisasjonen Norsk Vann. Folkehelseinstituttet konkluderer med at dette ikke utgjør noen helserisiko.

Kjemikalier på avveie langs norske veier

I 2012 var mer enn to hundre tonn helseskadelige kjemikalier i bruk i veirelaterte produkter i Norge, på tross av nasjonale målsettinger om redusert bruk. Ny forskning gir oversikt over hvilke stoffer dette er, hvilke vi mennesker er eksponert for og hvilke som lekker ut i miljøet. 

Sjødeponier for gruveavgang – ikke bare knust stein

Gruvedrift er en arealkrevende og potensielt forurensende virksomhet. En av de største utfordringene er hvor de enorme mengdene knust stein som produseres skal anbringes. Globalt er plassering i land-deponier mest vanlig, men langt fra miljømessig uproblematisk. I Norge er sjødeponering et alternativ fordi de verdifulle mineralene ofte finnes nær sjøen og fordi disse sjøområdene ofte har en topografi som gjør dem godt egnet til formålet.

Vil klimaendringer virke positivt på norske tareskoger?

Klimaendringer, deriblant havforsuring, påvirker mange planter og dyr i sjøen på ulike måter. Fersk forskning tilsier at tare kan nyte fordeler av noen av endringene.

​Norge reddet danske alger

1000 algestammer var i ferd med å møte sitt endelikt da Universitetet i København la ned sin algekultursamling. Norske forskere ville det annerledes.

Norges største ørret blir stadig mindre

I Mjøsa lever flere stammer av storørret, og den største av disse - hunderørreten - kan oppnå en vekt på opptil 20 kg. Men de senere årene har hunderørreten "krympet", og både fiskere og forskere lurer på hvorfor: kan vassdragsregulering, fiske eller miljøendringer spille en rolle?

Bærekraftig kråkebolleindustri?

Den er en av verdens best betalte sjømatprodukter og påfører tareskogen skader for millioner av kroner. Kan det lønne seg å høste kråkeboller?

Bedre vannmiljø med skalerte og tilpassede restaureringstiltak

Havet, innsjøer, elver og våtmark påvirkes alle av menneskelig aktivitet, og i noen tilfeller så negativt at tilstanden ikke forbedres selv når påvirkningen opphører. I to internasjonale vitenskapelige artikler viser NIVA-forskere, sammen med utenlandske kollegaer, hvordan restaurering av vannmiljøet kan bedre både de naturlige forholdene og forholdene for oss som mennesker.

Flyttet muslinger for kunsten

Da Kistefos-museet på Hadeland ville anlegge et nytt kunstgalleri, truet en bestand fredede elvemuslinger med å forkludre planene. Nå er byggearbeidet i gang, takket være en aldri så liten flytteaksjon.

Morgendagens hav

Hurtig befolkningsvekst i kystområdene legger ytterligere press på et allerede begrenset landareal. Forskere utreder, i TROPOS-prosjektet, nå muligheten for å bygge multifunksjonelle plattformer til sjøs som kan kombinere industri og havneaktivitet med fornybar energi, akvakultur og reiseliv.

Ubemannede fartøyer på eggakanten og i Vestfjorden

I uke 10 (5. – 11. mars 2018) vil 3 ubemannede havgående fartøyer (glidere) bli satt ut i sjøen utenfor Bodø. Fartøyene vil operere på norsk sokkel ut til eggakanten, i Vestfjorden og utenfor Lofoten og Vesterålen fram til medio september.

Norsk-japansk samarbeid om karbonlagring

Fangst og geologisk lagring av klimagassen CO2 er ein teknologi med potensiale til vesentleg reduksjon av globale utslepp til atmosfæren. Utprøving av teknologien går føre seg i fleire land, deriblant Noreg og Japan. NIVA samarbeider med Universitetet i Tokyo om å utvikle og forbetre overvakingsteknologi for undersjøisk gasslekkasje og seniorforskar Lars Golmen besøkte nyleg CSS-anlegget på Hokkaido.

Feltforsøk med klorforbindelser mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Lierelva

Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet skal i høst teste ut klorbehandling som metode for å bekjempe lakseparasitten G. salaris.

Isalger blomstrer i mørket

Forskere har målt en ny verdensrekord: Små isalger på undersiden av den arktiske havisen lever og vokser ved en lysmengde som tilsvarer bare 0.02% av lyset på overflaten av isen. Algene er det første leddet i den arktiske næringskjeden og produserer altså næring langt tidligere på året enn hittil antatt.

Mindre kvikksølv i ferskvannsfisk

Femti år med målinger viser at ferskvannsfisk har mindre kvikksølv i seg enn før, men kvikksølv som kommer luftveien er fortsatt et problem. Ny norsk-ledet database gir nyttig innsikt i arbeidet med å følge opp ny internasjonal konvensjon.

Er det storleiken som tel? Stor torsk har meir kvikksølv

Dei siste tretti åra har konsentrasjonen av kvikksølv auka i torsken i Oslofjorden, jamvel om utsleppa av miljøgifta er reduserte. Samstundes er òg gjennomsnittstorsken forskarane har teke prøvar av frå fjorden vorten større. Er dei auka kvikksølvnivåa rett og slett eit resultat av at torsken har vakse?

Hvor har du sett vannet samle seg når det regner i Oslo?

Når det regner som verst har du kanskje gått i sikk-sakk mellom pytter eller midlertidige bekker i gata di? Eller sett biler pløye seg gjennom det som ligner små innsjøer?

Plast i norsk kysttorsk

Nå foreligger den første publikasjonen som dokumenterer at plastpolymerer er funnet i magene på norsk torsk (Gadus morhua).

​Plast og mikroplast i dyr fra Norden

Globalt er det dokumentert inntak av plast hos minimum 331 forskjellige arter. Men hvordan står det til med dyrene i de nordiske farvann? På oppdrag fra Nordisk ministerråd har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og kolleger nylig publisert en rapport om hva vi vet til nå.

Oslofjorden under lupen

Som en parasitt ligger den lille boksen der, krøpet inn gjennom skroget på et rutegående skip, og sladrer om havet minutt for minutt. Temperatur, saltinnhold, oksygen, klorofyll og partikler måles av sensorer i boksen og sendes rett inn til et kontor i Oslo, der vannforskerne sitter parat og overvåker fjorden som leder inn mot hovedstaden.

Sirkulær økonomi i sanntid på Akvariet i Bergen

I en verden der presset på naturressursene stadig øker, er det avgjørende for miljøet og klimaet at ressurser brukes og gjenbrukes mer effektivt. Å bruke avfallet fra fiskeoppdrett til planteproduksjon kan være en del av løsningen. Konseptet bærer navnet aquaponics.

​Blåskjel i bur som miljødetektivar

Det er mai 2015, Kristiansand. I ein båt sit to forskarar med nokre svære bur og fleire tusen blåskjel, som dei har henta frå eit oppdrettsanlegg ved Lillesand. Båten set kurs utover Kristiansandsfjorden. Der set forskarane bura med blåskjel ut i fjorden att. Kvifor gjer dei dette?

Om vannforvaltningen skal klimatilpasses – hva bør på plass?

EUs vanndirektiv, implementert i Norge gjennom vannforskriften, gir konkrete miljømål som medlemsstatene er forpliktet å nå. Men i et klima i endring, med stadig hyppigere og ekstreme vær- og klimahendelser, hvordan drive vannforvaltning?

Når sola snur, snur ishavsrøya døgnet

I stummende mørke, under metervis med is og snø i Ellasjøen på Bjørnøya, tikker likevel ishavsrøyas indre klokke i takt med døgnet. Unntaket skjer i romjulen, når året er på sitt aller mørkeste, og om sommeren når midnattsolen står på sitt høyeste. Da blir røya døgnvill.

​Hvordan påvirkes elvas økosystem av regulering?

Flere og flere elver er regulert for å betjene menneskelige behov som flomvern, transport, kunstig vanning, vannkraft eller drikkevannsforsyning. Med reguleringer følger også endringer av vannføringer. Hvordan påvirkes organismer som bor på bunnen av elven? Og hvordan samvirker endret vannføring med andre påvirkningsfaktorer i elven, som forsuring eller tilføring av næringsstoffer (eutrofiering)? Et nylig forskningsprosjekt kombinerte eksperimenter med undersøkelser i 64 regulerte og uregulerte elver i Norge og Tyskland for å finne svarene.

Vossolaksen dør ikke av gassovermetning

Laksesmolten på vei ut av Vosso dør ikke på grunn av gassovermetning fra Evanger kraftverk. Dette er konklusjonen i en ny rapport fra redningsaksjonen for Vossolaksen med bidrag fra en rekke forskningsmiljø.

Tarens tragedie: Tareskog i hele verden fortrenges av slamholdige trådalger

I årtier har kråkeboller beitet ned de artsrike tareskogene i Norge og ikke etterlatt seg annet enn goldt fjell. Nå er kråkebollene flere steder i Norge på tilbakegang som følge av klimaendringer, mens de samme klimaendringene trolig er årsaken til den nye, store trusselen for verdens tareskoger: trådalgene.

Godt nytt år!

niva.no starter det nye året med en ny publiseringsløsning. Om du savner noe på våre nettsider, ta kontakt med redaksjonen! Vi benytter anledningen til å ønske et riktig godt nytt år!

Anonyme mobiltelefondata bidrar til å kartlegge narkotikabruken i hovedstaden

Analyser av avløpsvann er og har vært en innovativ måte å få innsikt i befolkningens narkotikabruk på. Imidlertid har anslagene for hvor mange personer som har befunnet seg i studieområdet vært usikre. I et nytt samarbeidsprosjekt mellom Telenor og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har forskerne, gjennom å se hvor det har vært mobiltelefonaktivitet, i langt større grad kunne tallfeste narkotikabruken.

Urbane problemer for gråmåkene

Den bromerte flammehemmeren deka-BDE er mange ganger høyere i urbane gråmåker enn det som er rapportert i måker fra mer avsidesliggende strøk.

Bærekraftig kråkebolleindustri?

Den er et av verdens best betalte sjømatprodukter og påfører tareskogen skader for millioner av kroner. Kan det lønne seg å høste kråkeboller?

Miljøeffekter etter Deepwater Horizon-ulykken

20. april 2010 førte en eksplosjon på boreriggen Deepwater Horizon, drevet av oljeselskapet BP, til en katastrofal olje- og gassutblåsning på Macondofeltet i den nordlige delen av Mexicogulfen, 66 km utenfor kysten av Louisiana (LA).

Marianne Olsen tildelt Miljøringenprisen

Marianne Olsen, forskningsleder i NIVA, er tildelt Miljøringenprisen 2017. Formålet med prisen er å påskjønne en person som gjennom sin aktivitet har satt fagområdet forurenset grunn og sedimenter i fokus på en positiv måte.

Friskmelder Lærdalselvi for Gyrodactylus salaris

Mattilsynet friskmelder Lærdalselvi i Sogn og Fjordane etter at dei siste prøvene viser at lakseyngelen i elva er fri for lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Dette er første gong ei elv er friskmeld etter å ha blitt behandla med aluminiumsmetoden i kombinasjon med små mengder rotenon.

Surt aluminium mot gyro i Lærdalselva

Mattilsynet friskmeldte 30. oktober Lærdalselvi i Sogn og Fjordane, etter at de siste prøvene viste at lakseyngelen i elva er fri for lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Dette er første gang en elv er friskmeldt etter å ha blitt behandlet med aluminiumsmetoden.

Feltforsøk med klorforbindelser mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Lierelva

Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet skal teste ut klorbehandling som metode for å bekjempe lakseparasitten G. salaris i høst.

Plastforurensning – hva er egentlig greia?

Plastsøppel i havet og mikroplast synes å være på alles lepper om dagen. Men hvor farlig er egentlig mikroplast, og kan plastproblemet løses?

​Lærdalselva nær friskmelding

Etter at lakseparasitten Gyrodactylus salaris heller ikke i august i år ble påvist i Lærdalselva, går det mot friskmelding. Siste etappe er undersøkelsen i oktober.

Ballastvannkonvensjonen har trådt i kraft

Ballastvannkonvensjonen, som trådte i kraft 8. september, er et viktig bidrag til å hindre spredning av fremmede organismer i havet. NIVA har i en årrekke vært i forskningsfronten på renseteknologi for ballastvann og ser frem til det videre arbeidet med konvensjonen.

Marine data gir et hav av muligheter

Ved å etablere og forvalte ny kunnskap om den verden som ligger under vannflaten kan Norge ta ut kystens utviklingspotensial på en bærekraftig måte, til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner.

Nye tider skyller inn over Mjøsa

Historien om vannmiljøet i Norges største innsjø er nesten en ren gladsak. Fra å ha vært en stinkende, algebegrodd innsjø på 70-tallet, er i dag overgjødsling med fosfor halvert, det er lite blågrønnalger i vannet, og den økologiske tilstanden har blitt god igjen. Men hva hender nå, når klimaendringer begynner å gjøre seg gjeldende?

NIVA på Arendalsuka

Startskuddet for årets arendalsuke går 14. august, og NIVA benytter anledningen til å sette fokus på klima og miljø. Våre forskere deltar med flere innlegg og arrangementer i løpet av denne sørlandsuken viet samfunnsspørsmål og politikk.

Registrer fisketuren din!

For å sikre robuste bestander av sjø-ørret i Agder er forskerne avhengig av din hjelp. Registrer din fisketur – også om fisken ikke bet – i en nyutviklet app eller på nett.

Hausting, havbruk, berekraft og reiseliv – den blå næringa skal vekse på Sørlandet

Kystkommunane i Agder vil legge til rette for vekst i kystbasert næring. I eit havmiljø som allereie er under sterkt press frå både forureining, overfiske, habitatøydelegging og klimaendringar er dette ei utfordring, men med kunnskap om lokale marine prosessar og økosystem er det likevel mogleg å finne næringsvegar som både er lønsame og berekraftige. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har i samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI) kartlagt næringsmoglegheitene langs Agderkysten i ein ny rapport.

Hausting, havbruk, berekraft og reiseliv – den blå næringa skal vekse på Sørlandet

Kystkommunane i Agder vil legge til rette for vekst i kystbasert næring. I eit havmiljø som allereie er under sterkt press frå både forureining, overfiske, habitatøydelegging og klimaendringar er dette ei utfordring, men med kunnskap om lokale marine prosessar og økosystem er det likevel mogleg å finne næringsvegar som både er lønsame og berekraftige. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har i samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI) kartlagt næringsmoglegheitene langs Agderkysten i ein ny rapport.

NIVA på feltarbeid i Viksfjorden

Målet for NIVAs prosjektarbeid i Viksfjorden 28-29.juni er blant annet kartlegging og overvåkning av marine habitater, herunder ålegress-enger, tareskog, tangbelter og sand- og muddermiljøer.

Tiltak mot plastforurensning i Kina

Plastavfall følger havstrømmene, på tvers av landegrenser, og krever internasjonale løsninger. NIVA og den norske ambassaden i Beijing arrangerer plastseminar i anledning åpningen av nytt datterselskap i den kinesiske hovedstaden.

Forbedret kloakkrensing har ført til mindre forurensning i kinesiske innsjøer

Milliardinvesteringer i avløpsrør og kloakkrensing har bidratt til at forurensningsnivåene i mange kinesiske innsjøer har sunket fra høye verdier det siste tiåret. Forbedringene til tross; nivåene er fortsatt høye.

Nitrogengjødsling og konsekvenser for vannmiljøet

Klimaendringer som stigende temperaturer, endring i nedbørsmønstre og ekstreme værfenomener påvirker store deler av verden. Norge har på ulike måter forsøkt å redusere sin klimapåvirkning og bidra til at 2-gradersmålet holdes. Ett sentralt klimatiltak er økt produksjon av biomasse gjennom intensivert skogbruk, for å redusere bruken av fossile brensler og økt karbonbinding.

NIVA til kamp mot plastsøppel

Norsk institutt for vannforskning bidrar til kampen mot miljøproblemet med plastsøppel på flere fronter. I tillegg til å forske på tilstanden i havet og langs strendene, arbeider NIVA med å finne løsninger på problemet. Og ikke minst: NIVA-forskerne bretter opp ermene og rydder søppel i fjæra.

De nordiske kystområdene avhenger av økosystemene

Tare-iskrem eller kloakkrensende blåskjell? Kystøkosystemene gir oss et hav av goder og muligheter. Skal de fortsette med det må vi forvalte dem riktig.

Kina viktig i globalt kvikksølvsamarbeid

Om Kina lykkes med å få slutt på kvikksølvforurensningen har stor betydning for verdenssamfunnet. Norske forskere bistår utslippsgiganten i prosessen.

På spøkelsesjakt i Oslofjorden

Spøkelseskreps og andre langveisfarende, fremmede arter inntar Oslofjorden. NIVA har undersøkt de mest effektive metodene for å kartlegge spredning og økologiske effekter av de nye artene som bosetter seg i hovedstadens farvann.

Vil bruke alger til fiskefôr og medisiner

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Universitetet i Oslo huser Nordens største algesamling. Algene kan brukes til alt fra mer miljøvennlig fiskefôr til nye medisiner.

13,7 millioner til NIVA-ledet BYFORSK-prosjekt

Forskningsrådets nye initiativ BYFORSK deler ut 70 millioner til seks nye, tverrfaglige byprosjekter. I konkurranse med 63 andre søknader fikk det NIVA-ledede prosjektet «New Water Ways» 13,7 millioner kroner i bevilgning. Prosjektet har en varighet på 3,5 år.

Bedre analyseverktøy viser potensialet for bærekraftig tilvekst i verdens fiskebestander

En ny studie publisert 12. april viser at over halvparten av verdens fiskebestander kan produsere mer fisk enn de gjør i dag, om forvaltningsregimet forbedres. Av disse bestandene høstes over en tredjedel så tidlig at de knapt når 80 prosent av sitt maksimale bærekraftige nivå.

Vellykket SIS-dag

NIVA har i 2017 fire strategiske instituttsatsinger (SIS) innenfor 1) Digitale metoder for miljøovervåking og forskning, 2) Restaurering av akvatiske økosystemer, 3) Land-hav interaksjoner i et endret klima og 4) Urbane vannutfordringer og -løsninger. På SIS-dagen 20. september presenterte NIVAs forskere spennende prosjekter og resultater fra SISene. Se presentasjonene her!

Mikroplast i Oslos elver

Mens mengden plast i havet har vært estimert og debattert, har ferskvann sjelden blitt nevnt i det offentlige ordskiftet. Imidlertid har to mastergradsstudenter, veiledet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), det siste året utført preliminære studier i Alnaelva og Akerselva. Ikke overraskende fant forskerne plastpartikler på bunnen av begge elvene.

Mikroplastforskning i Kina

Kinas mikroplastutfordring og forskning med fokus på marint miljø

​ Det er ikke plast alt som glimrer

Det er fortsatt betydelige kunnskapshull rundt spredningen – og effektene – av mikroplast. Den antatte gummi – eller plastkulen som ble funnet i en reke på Sotra, viste seg i laboratorieundersøkelser hos Norsk institutt for vannforskning (NIVA) å være av organisk materiale.

Ikke all tareskog er truet

Tareskoger i Europa, og også på verdensbasis, er truet av klimaendringer, forurensning og fiskepress. Imidlertid er forholdet todelt når det gjelder de norske tareskogene. Langs kysten av Skagerrak og Vestlandet er tareskogene i tilbakegang, mens i Nord-Norge vokser store tareskoger tilbake.

Mikroplast fra bildekk - hva havner egentlig i havet?

I en fersk rapport fra The International Union for Conservation of Nature (IUCN) heter det at små plastpartikler som vaskes av produkter som syntetiske klær og bildekk kan bidra opptil 30% av "plastsuppen" som forurenser verdens hav. Et nytt NIVA-prosjekt kalt «microTyre» ser på nettopp bildekkslitasje som potensiell kilde til mikroplast.

6th Norwegian Environmental Toxicology Symposium

25-27. oktober 2016 arrangerte Norsk institutt for vannforskning (NIVA) den sjette utgaven av NETS - Norwegian Environmental Toxicology Symposium (NETS2016). 

Klimascenarier for Otra i år 2100

Otra er Sørlandets mest vannrike vassdrag og er påvirket av både sur nedbør, vannkraftutbygging og klimaendringer. Nye klimamodeller kan gi en pekepinn på elvens – og den lokale laksens – fremtid.

2016 rekordvarmt på verdensbasis

Da er det offisielt: 2016 ble det varmeste året siden moderne målinger startet på midten av 1800-tallet. Rekorden fra 2015 ble slått, som igjen slo rekorden fra året før: 2014. På hjemlige trakter bekrefter NIVAs målinger fra Mjøsa denne trenden – med en generelt stigende trend i temperaturen i de øvre vannlagene.

Oppstart av framtidens observasjonssystem for Arktis

Økt interesse for - og aktiviteter i - Arktis krever ny forskning for å dekke kunnskapsbehovet om et Arktis i stadig endring. Nå samles 110 polarforskere fra 20 nasjoner i Bergen for å starte opp samarbeidet om framtidens miljøobservasjonssystem.

Oppstart av framtidens observasjonssystem for Arktis

Økt interesse for - og aktiviteter i - Arktis krever ny forskning for å dekke kunnskapsbehovet om et Arktis i stadig endring. Nå samles 110 polarforskere fra 20 nasjoner i Bergen for å starte opp samarbeidet om framtidens miljøobservasjonssystem for Arktis.

Populær publikasjon om Deepwater Horizon

Svært mange leser oversiktsartikkelen om Deepwater Horizon (DWH) - oljesølet som NIVA-forskerne Jonny Beyer, Hilde C. Trannum og Torgeir Bakke nylig publiserte i Marine Pollution Bulletin i samarbeid med medforfattere fra Canada og USA.

Brunere drikkevann i fremtiden

Ferskvann i Norge, Sverige og Finland blir stadig brunere, til fortvilelse for drikkevannsprodusenter. Mer nedbør - og renere luft – gjør at elver og innsjøer blir brunere også i fremtiden.

Miljøgifter i store innsjøer

Norske overvåkningsdata har lagt grunnlag for et forslag om et forbud mot enkelte stoffer i personlig hygieneprodukter. Forslaget behandles nå i EU.

Mikroplast i landbruksjord: Grunn til uro?

Mikroplast blir i økende grad sett på som et globalt miljøproblem. Mens fokuset til nå har vært på mikroplast i havet og hvilke effekter den har på livet der, har mikroplast i landbruket i stor grad blitt oversett. Forskere er bekymret for at vi vet for lite om konsekvensene av plasten også på land.

Fire år uten lakseparasitt i Lærdal

Fire år etter behandlingen med aluminiumsulfat, er lakseparasitten Gyrodactylus salaris fortsatt ikke påvist i Lærdalselva. Håpet om friskmelding rykker stadig nærmere. 

6th Norwegian Environmental Toxicology Symposium

25-27. oktober 2016 arrangerte Norsk institutt for vannforskning (NIVA) den sjette utgaven av NETS - Norwegian Environmental Toxicology Symposium (NETS2016).

Organizing committees

6th Norwegian Environmental Toxicology Symposium

Assessing and solving environmental challenges in a multiple stressor world.

Urbane (miljø)utfordringer

Rask byvekst gir følger for planter, dyr og mennesker. Vi ønsker velkommen til et høyst aktuelt frokostseminar med smakebiter fra ferske publikasjoner og rapporter om utfordringer i urbane strøk.

Undersøker potensialet for mineralutvinning på havbunnen

I uke 33 dro forskere fra NIVA, NTNU og andre samarbeidspartnere på et tokt finansiert av Forskningsrådet og ledende norske industriaktører gjennom prosjektet MarMine. NTNU har tidligere estimert at den norske kontinentalsokkelen kan inneholde store verdier av mineraler og metaller. Målet for prosjektet er å undersøke potensialet for utvinning av disse mineralene.

De første blymålingene fra Amundsenhavet ved Sydpolen

Arbeidet med å redusere utslipp av bly til miljøet har pågått i flere tiår. Utfasingen av blyholdig bensin har vist seg vellykket, og forskere ser en nedgang i blyforurensing av miljøet. En rimelig antagelse er derfor at konsentrasjonene av bly er redusert også i Sørishavet, men siden det også finnes naturlige kilder til bly ville forskerne finne ut hvor viktig det menneskeskapte bidraget er i fjerntliggende Sørishavet .

NIVA-forsker mottok NORECOPAs årlige pris for de tre R-ene i dyreforsøk

I 2010 innførte Norecopa en pris for fremragende arbeid til fremme av "de 3R-ene" (Replacement, Reduction & Refinement) i forbindelse med dyreforsøk. Årets pris gikk til Adam Lillicrap, forskningsleder ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Miljøutfordringer ved kjemisk plantevern

I vern og behandling av planter og avlinger, benytter jordbrukere flere plantevernmidler. Midlene gjennomgår individuelle risikovurderinger for å avdekke potensielle miljøeffekter, men konsekvensene av kombinasjoner av disse er ofte ukjent. Den såkalte «cocktaileffekten» - om plantevernmidlene blir mer giftig ved blanding – har vært under lupen i flere år. Arbeidet er utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på oppdrag fra Mattilsynet i henholdsvis 2013, 2014 og 2015.

Pollution and Ecosystem Adaptation to Changes in the Environment (PEACE)

Påvirker eksponering for miljøgifter som finnes i naturen som følge av menneskelig aktivitet måten akvatiske økosystemer reagerer på endringer i miljøet?

NIVAs Myanmar-prosjekt presentert under IFAT

Myanmar-prosjektet ble i slutten av mai presentert under IFAT, verdens ledende messe for vann, avløp, avfall og ressurs-forvaltning.

Millionprosjekt skal fremme bærekraftig vekst i europeisk akvakultur

Med bekymringer rundt bærekraft og matsikkerhet som bakteppe, har et team av europeiske akvakultureksperter blitt tildelt nesten 7 millioner euro for å etablere nye strategier og modeller som skal bidra til bærekraftig vekst i havbruksnæringen.

Evolusjon i sanntid på Bjørnøya

Forskere fulgte verdens nordligste ferskvannsfisk i ett år. Resultatet forbløffet dem.

Strandryddedagen 2016

Hvert år havner flere millioner tonn søppel i verdenshavene. Marin forsøpling utgjør et alvorlig miljøproblem også i norske hav og kystområder, og ikke minst på de fine strendene langs Oslofjorden.

Mindre gamle miljøgifter i fisk fra verdenshavene

Fisk fra alle verdenshav inneholder miljøgifter. Den gode nyheten er at konsentrasjonene minker, også i Norge.

Miljøgiftstatus langs norskekysten

EUs vanndirektiv tar sikte på at forvaltning av vannforekomster skal skje etter de samme prinsippene over hele Europa. Gjennom det systematiske arbeidet som følger av vanndirektivet søker man et felles europeisk minimumsmål både når det gjelder hvilke kvalitetselementer man skal måle på og hvilke grenseverdier som skal tilfredsstilles. Direktivet er betydelig mer biologisk orientert enn tidligere vannforvaltningspraksis. Gjennomføringen av vanndirektivet i Norge er basert på Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften).

Havforsuring i kystsonen: Forvaltning og strategi

Kystfarvann er under press fra både klimaendringer og havforsuring. De primære årsakene er de samme - utslipp av CO2 fra forbrenning av fossilt brensel, arealbruksendringer og sementproduksjon. Et nytt prosjekt skal gi ny kunnskap om forsuring av kystsoner – samt hvordan forvaltningsplaner kan sørge for økologisk sikkerhet og lønnsomhet under skiftende forhold.

Trådalger truer Vestlandets økosystemer

En ullen algevekst overgror stortare, sukkertare, bløtbunn og til dels ålegras i skjærgård og fjorder på Sørlandet og Vestlandet. Årsaken er ukjent, konsekvensene kan bli store.

Miljøsamarbeid mellom Norge og Myanmar

Som følge av Myanmars demokratiseringsprosess de siste årene har Norge startet opp et samarbeid om natur- og vannforvaltning med Myanmar. NIVA har spilt og spiller en sentral rolle i arbeidet.

Klimaendringer kan føre til overgjødslingstrøbbel i Skagerraks økosystemer

Varme somre langs kysten er til glede for badelystne nordmenn. For biomangfoldet er det derimot en trussel.

Klimaendringer kan føre til overgjødslingstrøbbel i Skagerraks økosystemer

Varme somre langs kysten er til glede for badelystne nordmenn. For biomangfoldet er det derimot en trussel.

Kråkebollens kamp

En hær av kråkeboller har i tiår beitet ned den nordnorske kysten. Nå sørger klimaendringer for at den drives tilbake.

Miljøprøvebanken åpnet for uttak

1. januar 2016 åpnet Miljøprøvebanken for uttak. Det ble feiret med et vellykket seminar i regi av Miljødirektoratet og Norges forskningsråd i CIENS Toppsenter 14. januar.

Milepæl for NIVAs ballastvannteam: Innfrir amerikanske metodekrav

Etter at NIVA offisielt ble godkjent av den amerikanske kystvakten og Det Norske Veritas GL som testanlegg for rensing av ballastvann i mars i år, har ballastvannteamet jobbet hardt og intensivt for Optimarin, en norsk leverandør av teknologi basert på filtrering og UV-behandling av ballastvann. I november kom gjennombruddet.

Ny infrastruktur for forskning på land-hav interaksjoner

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har, med støtte fra Klima og Miljø­departementet, etablert forskningsinfrastruktur i Storelva-Sandnesfjorden, nær Tvedestrand i Aust-Agder.

Videreutvikler teknologien mot blindpassasjerer i ballastvann

Ballastvann er kilde til spredning av organismer fra havn til havn over verdenshavene. Forskere og industriaktører tester nå nye norske renseteknologier basert på nanofiltrering og UV-teknologi for å bekjempe disse uønskede organismene - og tilfredsstille nye og strengere krav fra USA.

Ballastvannteknologi – NIVAs testanlegg godkjent iht. US Coast Guards krav

Amerikanske myndigheter, ved Kystvakten (US Coast Guard), innførte i 2012 krav som påbyr alle skip over en gitt størrelse å installere godkjente renseanlegg for ballastvann. Rederier som vil operere langs USAs kyster, må derfor ha anlegg som er testet og godkjent i henhold til amerikanske krav. Etter over ett år med intensivt arbeid tilfredsstiller NIVAs testanlegg nå disse kravene.

Unyansert om NYKOS i Bergens Tidende

I to oppslag 23. og 24. august omtaler Bergens Tidende forskningsprosjektet «Ny kunnskap om sjødeponering» (NYKOS). Prosjektet finansieres av Norges Forskningsråd og bergverksindustrien i Norge. Fremstillingen i BT har noen åpenbare mangler. I mandagens artikkel fremsettes det dessuten påstander om at NIVAs forskning ikke er uhildet.

Møt muslingkrepsen

Muslingkreps (Crustacea, klasse Ostracoda) er en gruppe små krepsdyr som lever både i havet og i ferskvann. Det norske navnet henspiller på den pussige morfologien, som er så lik en musling at man ved første øyekast kunne forveksle dem.

Om økte kvikksølvnivåer i torsk fra Indre Oslofjord

Torsdag 4. juni publiserte Mattilsynet en oppfordring om at gravide, ammende og barn under fem år ikke burde spise torsk fra Indre Oslofjord. Bakgrunnen var og er at nye miljøundersøkelser viser at torsken inneholder kvikksølv over anbefalt nivå for disse gruppene. Miljøundersøkelsene er blant annet foretatt av Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

SIS Biodiversitet er avsluttet

I 2011 startet NIVA opp tre strategiske institutt-satsinger (SIS): én fokusert på effekter av klimaendringer, én fokusert på miljøgifter og én fokusert på biologisk mangfold, såkalt biodiversitet. Disse fagområdene ble utpekt som viktige forskningsfelt for NIVA, med støtte fra Miljøverndepartementet og Norges Forskningsråd. SIS Biodiversitet ble som den første av de strategiske satsingene avsluttet med et seminar ved CIENS 4. mars 2015.

Danner nettverk for blå skog

Norsk institutt for vannforskning, GRID-Arendal og Havforskningsinstituttet har dannet et norsk nettverk for å ta vare på den blå skogen. Nettverket skal styrke den nasjonale kompetansen på blå skog, for bedre å kunne utnytte dens fulle potensial for fangst og lagring av CO2 og en rekke andre økosystemtjenester både nasjonalt og globalt.

Finner dopsvar i europas kloakk

Det som kommer inn må ut, samme om det spises eller sniffes. Et NIVA-ledet forskningsprosjekt avslører for første gang dopbruken i 19 europeiske storbyer.