Nyheter

Hvordan skal vi bekjempe plastforurensing? Norske bistandsmidler og forskningsmiljøer har bygd kunnskap for å finne løsningene denne uka.  

FutureLakes har som mål å vise hvordan teknologiske og naturbaserte løsninger kan revolusjonere beskyttelsen av europeiske innsjøer.

I Porsangerfjorden i Finnmark har storskala fjerning av kråkeboller fått tareskogen tilbake i det som var et marint ørkenlandskap. Snart ti år etter at kråkebollene ble fjernet kan prosjektet rapportere om fortsatt millioner av tareplanter og hjem for milliarder av smådyr. 

En ny tilstandsrapport viser at den økologiske tilstanden i de fleste vannforekomstene i Europa ikke har blitt bedre enn for seks år siden. Fortsatt er mindre enn 40 prosent av vannforekomstene i god eller bedre tilstand. 

Erfaring og kunnskap om opprydding av forurenset sjøbunn fra norske kystområder kommer godt med når NIVA skal hjelpe den latviske byen Liepaja å rydde opp i den sterkt forurensede Karosta-kanalen.

En fersk NIVA-studie viser at såkalte «grønne» bildekk, som markedsføres som miljøvennlige, faktisk kan være like skadelige for miljøet som vanlige dekk – og i noen tilfeller enda verre.

Naturens effekt på mental helse, plast i grønnsakshagen og grønne overvannsløsninger i by var blant temaene da NIVA inviterte til hagevandring. 

NiD4OCEAN er et banebrytende EU-prosjekt som kombinerer utbygging av fornybar energi til havs med beskyttelse av det marine biologiske mangfoldet.

Mens alles øyne har vært rettet mot næringssalter, lurv og fiskeri, har en hittil ukjent trussel vokst seg stor i Oslofjorden. Dette kan føre til sykdom og store problemer for allerede hardt pressede tangsamfunn og ålegrasenger.

Oslofjorden står overfor store miljøutfordringer, men håpet er ikke ute. Dette ble understreket på NIVAs arrangement under Arendalsuka 2024.  

Med banebrytende sensorteknologi kan droner nå skanne livet under vann – fra luften. Miljøovervåkning i 3D er fremtiden, mener NIVA-forskere.

Vi står bak to egne arrangementer på Arendalsuka i år. Det ene handler om Oslofjorden og det andre om krypsiv.

Konsentrasjonene av fosfor i Mjøsa er høyere, men ikke kritisk høye, ett år etter ekstremværet «Hans».

I øvre del av Atna lever en alge med et merkelig utseende: den er brun og lang og veldig slimete, og den heter stankelveslep. Den ser og høres kanskje litt ekkel ut, men slimet er viktig som skjul og næring for en hel masse larver og småkryp.

Skal storskala taredyrking bli en suksess, mener forskere at vi må zoome helt inn og stifte bekjentskap med de bitte små mikroorganismene som holder til på og i taren.

I et spennende miljøsamarbeid har NIVA og det polske selskapet APRS gått sammen for å finne metoder for å fjerne fosfor fra innsjøer og elver.

Du har garantert sett den på fisketur eller bading i sjøen, denne uformelige massen som truer livet i havet. Men selv om mange av oss har sett lurven, er vi kanskje ikke klar over hva dette er, og omfanget av denne miljøtrusselen. 

Øst for Moss, rett nord for Rygge flystasjon, ligger en perle av en innsjø kjent for båtliv, fiske, bading og padling, samt for fantastiske forhold for turskøyting om vinteren. Dette er idylliske Vansjø! Men under overflaten har det ikke alltid vært like idyllisk…

Industri og tidligere tiders avfallshåndtering gjorde den til Oslos mest forurensede elv. Nå jobber forskere med å forstå mer om Alnaelva, og finne løsninger for å få den frisk.

23.-29. april i år møttes verdens land i Ottawa for å fortsette forhandlingene om en global traktat for å få slutt på plastforsøpling. Forskere fra NIVA er del av et nettverk av 350 forskere som deltok i forhandlingene.