Store mengder mikroplast i brøytesnøen

Forurenset snø er en stor utfordring i byer med tett trafikk og lite plass til lagring. Nå undersøker NIVA-forskere hvordan brøytesnø kan håndteres best mulig, slik at vi reduserer mengden med mikroplast og miljøgifter som havner i vassdrag og fjord. 

Snøen er en tidskapsel fra trafikken 

I trafikkmaskineriet ved Sinsenkrysset er snøen som falt i går allerede skitten og koksgrå. 

–  Du kan se på snøen som en tidskapsel av bymiljøet. Miljøgifter, kjemikalier, salt og ikke minst mikroplast som bildekkpartikler hoper seg opp i snøen, sier Elisabeth Rødland som er forsker i NIVA. 

Hun har viet store deler av sin forskerkarriere til å kartlegge bildekkspartikler og deres påvirkning på naturen vår. 

–  Med en slik cocktail av forurensning er det viktig å hindre at snøen og smeltevannet havner tilbake i vassdrag og fjord, sier Rødland. 

Tidligere analyser fra NIVA viser at Indre Oslofjord har noen av de høyeste nivåene av mikroplast som er målt i norsk natur. Enkelte steder kan opptil tre prosent av havbunnen i Indre Oslofjord bestå av mikroplast, og en dominerende kilde er bildekkpartikler. 

I dag stilles det strenge krav til hvordan kommunene skal lagre og håndtere snø i byområder. 

Siden 2012 har Oslo kommune brukt det innovative snøsmelteanlegget SS Terje, fra bygg- og anleggselskapet NCC. Anlegget smelter og renser snø før smeltevannet slippes ut i fjorden. 

I spesielt snørike perioder har anlegget tatt imot enorme mengder snø; som tilsvarer et lastebillass hvert tredje minutt, døgnet rundt. 

Nå skal Elisabeth Rødland og hennes kollegaer dokumentere rensegraden og se på hvor mye mikroplast og dekkpartikler som går gjennom anlegget i prosjektet MIKROSNØ.

Men hvorfor er det så store forskjeller på hvor mye bildekkpartikler man finner i veikanten? 

 – I bykjernen ved Ring 2 er det mye biltrafikk. I tillegg blir det mye stopping og bremsing i lyskryss og rundkjøringer, noe som sliter på dekkene og gjør at bildekkpartikler havner i veikanten, sier Rødland. 

Langs Ring 3 er den samlede belastningen likevel mye høyere. Det er flere biler, høyere fart, mer trafikk og flere tunge kjøretøy med piggdekk. 

– Derfor finner man i snitt ti ganger mer bildekkpartikler her. Dersom vi hadde fylt et olympisk svømmebasseng med dette smeltevannet ville mengden bildekkpartikler være om lag 17 tonn, sier Rødland. 

Kommuner og veieiere står overfor krevende valg i håndteringen av brøytesnø, overvann og trafikkrelatert forurensning. NIVA bidrar med kartlegging, prøvetaking og analyser av snø, overvann, mikroplast og miljøgifter for å gi et solid og helhetlig beslutningsgrunnlag. 

– Med bedre kunnskap kan vi bidra til rensetiltak der det er mest behov. Det er bra for miljøet og folk som bor i byen, sier Rødland