Mikroplast fra bildekk funnet i store mengder i Oslofjorden
En ny NIVA-rapport viser at det er like mye mikroplast fra bildekk enkelte steder i Oslofjorden som i jordprøver ved høytrafikkerte veier.
- Skrevet av
-
Gunnar Omsted
- Nøkkelforskere
-
Vanja Alling
– Det er godt kjent at det finnes mye mikroplast fra bildekk i urbane miljøer. Våre siste undersøkelser viser tydelig at det er snakk om store mengder også i ferskvann og i sjøen, sier administrerende direktør Pål Molander i NIVA.
Partiklene i seg selv kan medføre fysisk skade, men inneholder også kjemikalier som kan frigjøres og utgjøre en fare for livet i både ferskvann og sjø.
– Til tross for nedslående resultater er det likevel gledelig at overvåkingsprosjektene som NIVA utfører på vegne av Miljødirektoratet bidrar til å gi oss bedre oversikt over utfordringsbildet. Dette vil sette oss i stand til å sette inn riktige tiltak for å begrense skade, sier Molander.
Bildekkslitasje og avrenning største kilder
Det er på oppdrag fra Miljødirektoratet at NIVA overvåker mikroplast i det nasjonale programmet MIKRONOR. Nå har forskerne for første gang i miljøprøvene i programmet målt mikroplasten som kommer fra slitasje av bildekk.
– Bildekkspartikler var det som ventet mest av i overvannsnettet i Oslo og Hamar, der vannet kommer rett fra veiavrenning. Dette bekrefter dermed at avrenning fra tette flater i byer er en stor kilde til mikroplast fra veitrafikk, sier NIVAs prosjektleder og forsker Vanja Alling.
Oslo minner litt om en utslagsvask, hvor terrenget rundt sentrum gjør at det meste av forurensningene renner ned og ut i «sluket», som er Oslofjorden.
Det ble også funnet svært høye konsentrasjoner i blåskjell og sedimenter i indre Oslofjord utenfor Akershuskaia. Like høye konsentrasjoner av bildekkpartikler ble også påvist i sedimenter i Mjøsa nær Hamar.
Som et «sluk»
På Østlandet sørger det store nedbørsfeltet rundt Oslo for at de ørsmå bildekkpartiklene fraktes ut i Oslofjorden, forklarer Alling. Enkelte prøver fra sjøbunnen viser at opptil to prosent av sedimentene består av bildekkpartikler. Det er like mye som ved enkelte høytrafikkerte veier.
– Oslo minner litt om en utslagsvask, hvor terrenget rundt sentrum gjør at det meste av forurensningene renner ned og ut i «sluket», som er Oslofjorden. Det ser vi resultatet av i våre målinger, sier Alling.
I tillegg til MIKRONOR, utfører NIVA mange overvåkingsprogrammer. Flere av disse har lange tidslinjer som viser utvikling over tid i store deler av landet, både i ferskvann og saltvann. Dette gjør det mulig å måle effekter av løsninger og forebyggende tiltak etter hvert som disse settes inn.
Trykk her for å lese mer om forskningen
- Det er anslått at mellom 5000 og 11 000 tonn veipartikler, hvorav minst 80 prosent er bildekkpartikler, slippes ut i miljøet hvert år i Norge (Mepex, 2021). Bildekkpartikler kan dermed være den største landbaserte kilden til mikroplast.
- Fordelingen og den såkalte skjebnen til disse partiklene i det norske miljøet har ikke blitt overvåket tidligere, og er for første gang inkludert i MIKRONOR.
- I prøver av vann, sedimenter og biota fra områder uten kjente, nærliggende kilder viste analysene generelt lave nivåer av mikroplast. I prøver fra urbane områder derimot (Oslo og Hamar, med tilhørende resipienter), ble det derimot funnet betydelig større mengder mikroplast og dekkpartikler.
- MIKRONORs forskerteam anbefaler å inkludere analyser av miljøgifter relatert til bildekkpartikler i etablerte overvåkningsprogrammer (som Screeningprogrammet, MILFERSK, MILKYS og Urban fjord). Dette bør spesielt gjøres i prøvetyper som sediment og blåskjell.
Alle årets resultater og beskrivelse av metoder finnes på NIVAs interaktive nettsted «Mikronor Data».