21.11.2019

​Å måle velstand i avløpsvann

Det du skyller ned i do vil du helst ikke høre mer om, men en gruppe forskere ønsket å ta en nærmere titt for å se hva kloakk kan avsløre om våre daglige vaner. 

10.09.2019

Miljøgiftforbud virker: Kjønnsforstyrrede purpursnegler er friskmeldte

Miljøgiften TBT, som tidligere fantes i båtmaling, er så god til å herme etter hormoner at den i en årrekke har sterilisert hunnsnegler langs norskekysten og fått dem til å utvikle penis og sædleder. For første gang siden målingene startet i 1991 og TBT ble totalforbudt i 2008, har forskere nå friskmeldt sneglene.

04.09.2019

Bruker kråkebollebæsj til å løse taregåte

I jakten på en bedre forståelse av karbonets transportveier i havet, har forskere studert synkehastighetene til tarefragmenter i ulik størrelse. Spesielt interessant var det å følge ferden til de små tarebitene som finnes i kråkebolleavføring.

19.08.2019

Nå vet vi mer om H₂S i landbaserte anlegg

Hydrogensulfid har vært et hett tema i landbasert oppdrett de siste par årene på grunn av flere hendelser med akutt fiskedød.

09.07.2019

Kråkebollenes beiting av tareskogen i nord kan forverre effekten av et oljesøl

Kråkebollenes brutale beiting på tareskogene langs kysten av Nord-Norge har bekymret fiskere, forskere og andre folk i årtier. Sammen med økt petroleumsvirksomhet i arktiske farvann utgjør kråkebollebeitingen en ekstra fare. Forskere frykter at oljesøl i områder med nedbeitet tareskog kan være kroken på døra for dyrelivet i fjæra.

28.05.2019

Fant overraskende stort CO2-utslipp: – Det er som om det brenner i bekkene

Ingen røyk uten ild, heter det. Men «ild» uten røyk går an; nemlig brannen som foregår under vann, på bekkenes bunn. Der forbrennes karbonholdig materiale av bakterier i bekken, og bidrar betydelig til CO2 -utslipp til atmosfæren. En ny studie viser dessuten at kraftige regnskyll kan fyre opp under dette hittil ukjente CO2-utslippet.

03.05.2019

Ny kunnskap fra gamle sjødeponier

Fra 1960 til 1994 ble det deponert store mengder gruveavfall i Jøssingfjorden og Dyngadjupet i Rogaland. Nå har forskere undersøkt hvordan livet på sjøbunnen er eksponert mot giftige metaller 20-30 år etter endt deponering av kobberholdig gruveavfall.

09.04.2019

Kloakk gir viktig kunnskap i kampen mot antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens betegnes som en av de største truslene for vår framtidige helse. Et dypdykk i kloakken har gitt forskere viktig informasjon i jakten på å finne effektive metoder for å rense utslippsvannet fra avløpsrenseanlegg for uønskede antibiotikaresistente bakterier og antibiotikaresistensgener.

21.11.2018

Den lange vegen frå vitskap til miljølovverk

I desse dagar arrangerast det andre partsmøtet for Minamata-konvensjonen om kvikksølv, eit lovverk som ein i stor grad kan takke norsk innsats og arktisk forsking for. Vegen fram til det globale lovverket for kvikksølv tok mest 15 år. Korleis fekk arktisk forsking ei så stor rolle for at lovverket kom til?

06.11.2018

Jakta på dei urørte elvane

Det siste året har forskarar reist rundt i heile Noreg på jakt etter landets reinaste og mest urørte elvar for å ta mål av dei. Det gav uventa resultat.

30.05.2018

Kjemikalier på avveie langs norske veier

I 2012 var mer enn to hundre tonn helseskadelige kjemikalier i bruk i veirelaterte produkter i Norge, på tross av nasjonale målsettinger om redusert bruk. Ny forskning gir oversikt over hvilke stoffer dette er, hvilke vi mennesker er eksponert for og hvilke som lekker ut i miljøet. 

02.05.2018

Sjødeponier for gruveavgang – ikke bare knust stein

Gruvedrift er en arealkrevende og potensielt forurensende virksomhet. En av de største utfordringene er hvor de enorme mengdene knust stein som produseres skal anbringes. Globalt er plassering i land-deponier mest vanlig, men langt fra miljømessig uproblematisk. I Norge er sjødeponering et alternativ fordi de verdifulle mineralene ofte finnes nær sjøen og fordi disse sjøområdene ofte har en topografi som gjør dem godt egnet til formålet.

22.03.2018

Norges største ørret blir stadig mindre

I Mjøsa lever flere stammer av storørret, og den største av disse - hunderørreten - kan oppnå en vekt på opptil 20 kg. Men de senere årene har hunderørreten "krympet", og både fiskere og forskere lurer på hvorfor: kan vassdragsregulering, fiske eller miljøendringer spille en rolle?

07.02.2018

Isalger blomstrer i mørket

Forskere har målt en ny verdensrekord: Små isalger på undersiden av den arktiske havisen lever og vokser ved en lysmengde som tilsvarer bare 0.02% av lyset på overflaten av isen. Algene er det første leddet i den arktiske næringskjeden og produserer altså næring langt tidligere på året enn hittil antatt.

01.02.2018

Plast i norsk kysttorsk

Nå foreligger den første publikasjonen som dokumenterer at plastpolymerer er funnet i magene på norsk torsk (Gadus morhua).

01.02.2018

​Blåskjel i bur som miljødetektivar

Det er mai 2015, Kristiansand. I ein båt sit to forskarar med nokre svære bur og fleire tusen blåskjel, som dei har henta frå eit oppdrettsanlegg ved Lillesand. Båten set kurs utover Kristiansandsfjorden. Der set forskarane bura med blåskjel ut i fjorden att. Kvifor gjer dei dette?

26.01.2018

Når sola snur, snur ishavsrøya døgnet

I stummende mørke, under metervis med is og snø i Ellasjøen på Bjørnøya, tikker likevel ishavsrøyas indre klokke i takt med døgnet. Unntaket skjer i romjulen, når året er på sitt aller mørkeste, og om sommeren når midnattsolen står på sitt høyeste. Da blir røya døgnvill.

18.01.2018

Tarens tragedie: Tareskog i hele verden fortrenges av slamholdige trådalger

I årtier har kråkeboller beitet ned de artsrike tareskogene i Norge og ikke etterlatt seg annet enn goldt fjell. Nå er kråkebollene flere steder i Norge på tilbakegang som følge av klimaendringer, mens de samme klimaendringene trolig er årsaken til den nye, store trusselen for verdens tareskoger: trådalgene.

29.12.2017

Den røde fare inntar tareskogen

At den grønne kråkebollen trekker nordover, baner vei for tareskogens retur til Trøndelag og Nordland. Faren er imidlertid ikke over. Den røde fetteren har gjort sitt inntog.

12.12.2017

Europeisk investering i marin restaurering

Mange viktige leveområder for dyrelivet i havet er i ferd med å gå tapt. Per i dag finnes ingen fullstendig oversikt hverken over hvilke marine leveområder som finnes, hvilke leveområder som er truet av ødeleggelse eller hvordan leveområdene kan repareres. Det skal det bli en orden på nå, ved hjelp av det fireårige EU-finansierte prosjektet MERCES.

11.12.2017

Miljøeffekter etter Deepwater Horizon-ulykken

20. april 2010 førte en eksplosjon på boreriggen Deepwater Horizon, drevet av oljeselskapet BP, til en katastrofal olje- og gassutblåsning på Macondofeltet i den nordlige delen av Mexicogulfen, 66 km utenfor kysten av Louisiana (LA).

07.12.2017

De første blymålingene fra Amundsenhavet ved Sydpolen

Arbeidet med å redusere utslipp av bly til miljøet har pågått i flere tiår. Utfasingen av blyholdig bensin har vist seg vellykket, og forskere ser en nedgang i blyforurensing av miljøet. En rimelig antagelse er derfor at konsentrasjonene av bly er redusert også i Sørishavet, men siden det også finnes naturlige kilder til bly ville forskerne finne ut hvor viktig det menneskeskapte bidraget er i fjerntliggende Sørishavet.

07.12.2017

Marmorfilter redder oppdrettslaksen

Giftig aluminium og kobber har ført til høy dødelighet i mange settefiskanlegg. Løsningen for industrien kan være hugget i marmorstein.

07.12.2017

DNA-prøver avslører stillehavsøstersens stumme fortid

Etter årtusenskiftet er vannmassene i Skagerrak blitt så varme at larvene til stillehavsøstersen kan overleve hele veien til Norge fra Sverige og Danmark. Samtidig har forekomsten av ville østers langs norskekysten eksplodert de siste årene. Skyldes den eksplosive økningen drift av larver fra våre naboland? DNA-analyser gir innsikt i opphavet til de første norske bestandene.

24.09.2017

Dyrene i dammen trenger detox

Når det regner på bilveiene, renner en suppe av veistøv og miljøgifter ned i grøfta. Hva skjer med dyrelivet langs veien når vannet kommer ut i naturen?

30.03.2017

Et lite paradigmeskifte innen DNA-kopiering

En ny metode for kopiering av DNA kan gjøre fremstilling av store mengder DNA-segmenter i laboratoriet enklere – og mulig der mange trolig ville gitt opp.

28.11.2016

Brunere drikkevann i fremtiden

Ferskvann i Norge, Sverige og Finland blir stadig brunere, til fortvilelse for drikkevannsprodusenter. Mer nedbør - og renere luft – gjør at elver og innsjøer blir brunere også i fremtiden.

10.11.2016

Mikroplast i landbruksjord: Grunn til uro?

Mikroplast blir i økende grad sett på som et globalt miljøproblem. Mens fokuset til nå har vært på mikroplast i havet og hvilke effekter den har på livet der, har mikroplast i landbruket i stor grad blitt oversett. Forskere er bekymret for at vi vet for lite om konsekvensene av plasten også på land.

19.07.2016

Snipp, snapp, sneip – sigarettfiltre truer livet i havet

Sigarettsneipen er miljøverstingen langs kysten. Ny forskning viser at nikotinet kan ha alvorlige konsekvenser for langt mer enn menneskets helse.

04.06.2016

Nytt verktøy kan simulere og forutsi fremtidige miljøforurensninger

Hvordan forurensende stoffer påvirker miljøet rundt er avhengig av en lang rekke faktorer, slik som vann og næringsstoffers kretsløp, klima og menneskelig inngripen. Å ta høyde for så mange ulike faktorer av ulik størrelse krever komplekse analyser. Møt datasimulatoren INCA.

01.06.2016

Evolusjon i sanntid på Bjørnøya

Forskere fulgte verdens nordligste ferskvannsfisk i ett år. Resultatet forbløffet dem.

19.02.2016

Klimaendringer kan føre til overgjødslingstrøbbel i Skagerraks økosystemer

Varme somre langs kysten er til glede for badelystne nordmenn. For biomangfoldet er det derimot en trussel.

01.01.2016

Oksygenmangel og algeoppblomstringer til tross – Østersjøen er i bedring

En ny undersøkelse utført av danske, svenske og finske forskere viser at Østersjøen er i bedring. Forbedringene er et direkte resultat av at tilførselen av næringssalter er redusert.

23.11.2015

Når Himalayas isbreer smelter våkner miljøgiftene til liv

Global oppvarming frigjør miljøgifter fra fordums tid og fører dem til Ganges, hinduismens hellige elv.

02.10.2015

Varsko om veterinærmedisin

Dagens risikovurderinger av medisinbruk i havbruksnæringen fanger ikke opp langtidsvirkninger i tilstrekkelig grad.

17.09.2015

Mer skog i fjellet gir varmere klima

Fjellskog og kratt vokser og sprer seg i fjellområder og nordlige strøk. Årsaken er høyere temperatur og redusert utmarksbeite. Ny forskning viser at mer fjellskog forsterker den globale oppvarmingen.

17.09.2015

Kråkebollene pigger nordover

Varmere vann er trolig årsaken til at kråkebollene trekker nordover og forsvinner fra Nordlandskysten.

17.09.2015

Ferskvannsøkologi på tvers av landegrenser

EUs vanndirektiv etablerer rammer for en felles vannpolitikk i Europa, og er et av EUs viktigste og mest ambisiøse miljødirektiver. Forvaltningen av vann skal være helhetlig innen nedbørfeltene, og der nedbørfeltene går på tvers av landegrenser, er det nødvendig med grenseoverskridende samarbeid.

17.09.2015

På hva og hvordan reagerer ferskvann?

Omfanget av aktiviteter som påvirker vassdrag og innsjøer øker. For å forstå og forutse hvordan ferskvann påvirkes av forskjellige faktorer, har EU-prosjektet MARS tatt i bruk innovativ datamodellering i Vansjø-Hobølvassdraget i Østfold.

17.09.2015

Sur nedbør påvirker fortsatt norske vassdrag

De senere årene har sur nedbør fått stadig mindre oppmerksomhet. Men det betyr ikke at kampen er vunnet. Fortsatt preger sur nedbør planter og fisk i norske vassdrag.

01.08.2015

Miljøgift oversett i 30 år

Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har sammen med kinesiske kollegaer nylig rapportert funn av en ny kjemisk forbindelse som har unngått reguleringer og miljøforskeres oppmerksomhet i flere tiår.

22.06.2015

Pesticider i Kina

Forskere ved NIVA har nylig publisert en oversiktsartikkel om pesticider i akvatisk miljø i Kina. Kina er en av verdens største produsenter og brukere av pesticider i verden i dag, men i de senere årene har det vokst frem en økende bevissthet for hvilke konsekvenser dette kan ha på miljøet.

05.05.2015

Blåskjell avslører byens helse

Ved kraftig nedbør kan kapasiteten i byens avløpssystemer bli for små. Dette påvirker den hygieniske vannkvaliteten i bynære områder.

07.04.2015

En symfoni av statistikk avslører tareskogens vendereis

Over 1600 registreringer mellom Nord-Trøndelag og Tromsø måtte til for å avdekke et komplisert samspill mellom klimaendringer og andre miljøfaktorer for å forstå den flekkvise tilbakekomsten av tareskog i Nordland.

03.03.2015

Uskyldige ofre i kampen mot lakselusen

Risikovurderinger av veterinærmedisin i akvakultur kan ha undervurdert effekten på organismer utenfor målgruppen.

10.12.2014

Norsk ferskvannsfisk: Et lager av kvikksølv

Utslippene av kvikksølv er sterkt redusert, men konsentrasjonen i fisk er mangedoblet.

09.10.2014

Brasils bakrus

Fotball-VM i Brasil er en fest. Men i Manaus, en by i rivende utvikling og vert for fire gruppespillkamper i VM, viser avløpsvannanalyser at dagen derpå blir tung for brasilianerne.

06.06.2014

Krabber bidrar til gjenvekst av tareskog

Kråkeboller har i over 40 år beitet ned tareskogen langs norskekysten. Introduksjonen av kongekrabben – samt en økning i antall taskekrabber – har nå redusert tettheten av kråkebollene og ført til gjenvekst av tare.

02.05.2014

Fant søppel i de dypeste hav

En ny undersøkelse viser at menneskeskapt søppel finnes selv på de dypeste havbunner.

10.10.2013

Brukte silikonbryst kan avsløre våre forurensede kropper

Forskere fra NIVA har oppdaget at brukte brystimplantater kan brukes til å måle persistente miljøgifter i menneskekroppen.