Plastforurensning

Plast har nærmest uendelig mange bruksområder, og produksjon og forbruk øker på verdensbasis. Materialet har lang levetid og havner det på avveie kan det spres med vind og vann over store avstander. Fortsatt finnes det meste av all plast som er produsert på land, enten i produkter eller som avfall. Fra ulike kilder og på mange forskjellige vis kan dårlig håndtert plastavfall, fragmenter eller små partikler finne veien ut i miljøet. 

Plastavfall eller partikler av plast i ulike størrelser finnes overalt, i en eller annen form – selv i de høyeste fjell i Himalaya og i de kaldeste polområdene i Antarktis. Effektene på arter og økosystemer har vi ennå ikke den fullstendige oversikten over, men NIVA bidrar til bedre forståelse av situasjonen gjennom å etablere harmonisert metodikk for å overvåke plastforurensning, i felt og på laboratoriet. 

Et av FNs bærekraftmål er å forhindre og redusere alle former for havforurensing innen 2025. Norge er et foregangsland i kampen for renere hav og for oppfyllelse av FNs bærekraftsmål, og har siden 2018 hatt et bistandsprogram mot marin forsøpling og mikroplast. NIVA har gjennom dette programmet bidratt med kapasitets- og kompetansebygging i mange asiatiske land, og vi har særlig lagt vekt på å bygge kunnskap om kildene til plastforurensning og elvenes betydning som transportårer for plastavfall på avveie. 

Dette kan NIVA bidra med 

I 2022 vedtok FNs miljøforsamling at det skal lages en juridisk bindende, global plastavtale for å stanse plastforsøplingen. Basert på vår brede kompetanse innenfor plastforurensning gir NIVA pådrivernasjonen Norge og Nordens regjeringer direkte kunnskapsstøtte i prosessen fram mot den globale avtalen.  I tillegg bidrar vi til en kunnskapsbasert og inkluderende avtale gjennom internasjonale forskernettverk og aktiv kunnskapsformidling. 
 
NIVA har forsket på plastproblematikken i mange år, særlig når det gjelder mikroplast, men i økende grad også på mange andre problemstillinger knyttet til plastavfall – både økologiske og sosioøkonomiske aspekter. Det første nasjonale overvåkningsprogrammet på mikroplast ledes av NIVA. 

Grunnleggende grep i kampen mot plastforurensing, er å utvikle standardiserte metoder for prøvetaking, analyse og rapportering til bruk i overvåking og som grunnlag for reguleringer. Med mange ulike metoder i bruk er det vanskelig å sammenligne resultater i tid og rom. Et EU-prosjekt som er ledet av NIVA (EUROQCHARM), skal løse denne utfordringen ved å få på plass standardiserte metoder for overvåking og vurdering av makro-, mikro- og nanoplast i miljøet. 

Dette er bare noe av det vi jobber med innenfor plast – ta kontakt om du vil vite hva mer vi tilbyr på dette feltet. 

Hvorfor jobber NIVA med plastforurensing? 

Plastforurensing er en global miljøutfordring, og skal vi klare å løse den, må vi gjennomføre tiltak på mange nivåer i samfunnet. Plasten som vi setter i omløp, må holdes innenfor økonomien og ute av miljøet. Da trenger samfunnet bred kunnskap – om årsaker til plastforurensning, om de økologiske og samfunnsmessige konsekvensene av plastforurensning, om mulige tiltak, om de mange aktørene i verdikjeden og om mekanismer for å regulere og hindre forurensning. 

Vi ser at internasjonale avtaler er sentrale når verdenssamfunnet skal dra i samme retning. Et eksempel er EUs plastdirektiv, som trådte i kraft sommeren 2021, og arbeidet med den nye globale plastavtalen der NIVA er en sentral kunnskapsleverandør. 

Den nødvendige kunnskapen om plastforurensning kommer gjennom målrettet forskning og formidling – og for oss i NIVA er dette en viktig del av vårt samfunnsoppdrag.