Plastforurensning
NIVAs forskere jobber tverrfaglig og kombinerer samfunns- og naturvitenskap med aktiv involvering av interessenter for å utvikle løsninger. Vi samarbeider både nasjonalt og internasjonalt.
Plast er allestedsnærværende og finnes i de mest avsidesliggende områder, fra de dypeste havdyp til de høyeste fjell. Det produseres over 400 millioner tonn plast hvert år, og uten effektive tiltak forventes denne mengden å nesten tredobles innen 2060.
Plast som håndteres feil, ender ofte opp i naturen. Plast produseres med tusenvis av tilsetningsstoffer, hvorav hundrevis er giftige eller helsefarlige for mennesker og dyr. Plastforurensning er et av de raskest voksende miljøproblemene, og gir negative effekter på økosystemer, sosiale og økonomiske systemer og menneskers helse.
Plastartikler som havner i naturen, brytes ned i mindre biter, helt ned til nano- og mikroplast. Plasten kan så svelges av dyr og mindre organismer eller gjøre at de setter seg fast. I tillegg slipper plast på avveie ut kjemiske tilsetningsstoffer i miljøet, noe som utgjør en betydelig risiko for mange levende organismer, inkludert mennesker.
Slik bidrar NIVA
NIVA har en tverrfaglig og livssyklusbasert tilnærming til forskning på og håndtering av plastforurensning. Vi har ekspertise på en rekke ulike aspekter, inkludert overvåking og analyse, avbøtende tiltak, alternativer til plast, oppryddingstiltak og utforming av politiske løsninger.
På NIVA jobber vi med økotoksikologi og risikovurdering av plast og tilhørende kjemikalier på nasjonalt og internasjonalt nivå, for eksempel gjennom prosjekter som MicroLEACH, REVEAL og MicroOPT. Vi forsker også på slitasje av bildekk som kilde til plastforurensning og hvilke miljøkonsekvenser slik forurensning har.
I prosjekter som EUROqCHARM og PlasticTrace arbeider vi med å harmonisere metoder for miljøovervåking for plast i alle størrelser. NIVA leder Norges nasjonale overvåkingsprogram for mikroplast i norsk miljø (MIKRONOR), og mikroplastlaboratoriet vårt tilbyr omfattende analyser av miljøprøver.
NIVA samarbeider tett med både nasjonale og internasjonale myndigheter og bidrar til harmonisering av metoder for lokal, regional og internasjonal overvåking. Dette gjør vi blant annet gjennom OSPAR, ICES, EUs havstrategidirektiv, Arktisk råds Arctic Monitoring Assessment Programme og i samarbeid med det japanske miljøverndepartementet.
I tillegg bidrar NIVA-forskere med beste praksis-anbefalinger til ISO-arbeidsgrupper som utvikler standarder for analyse av mikroplast i ulike miljøer.
Hvis vi vil forbedre håndteringen av plastavfall, håndheve retningslinjer og reguleringer og innovere produksjonen og designen av plastmaterialer og -produkter, er det viktig å forstå kildene til plastforurensning og hva plastsøppel gjør med miljøet. Dette er spesielt viktig i land der systemene for håndtering av plastavfall ofte er utilstrekkelige. NIVA har bidratt til kapasitets- og kompetansebygging i mange asiatiske land gjennom flere prosjekter (f.eks. ASEANO 2, INOPOL, SINOPLAST 2). Vi fokuserer på temaer som innsikt i kilder og transportkanaler for plastforurensning, rettferdig omstilling og støtte til beslutningstakere i myndigheter og industri.
NIVA deltar også i internasjonale fora som FNs miljøprograms forhandlinger om en global plastavtale, der målet er å få på plass en juridisk bindende avtale innen 2024 for å få slutt på plastforurensningen. Gjennom IKHAPP er NIVA også vertskap for sekretariatet for Scientists' Coalition for an Effective Plastics Treaty som bidrar med oppdatert, forskningsbasert kunnskap i forhandlingsprosessen.
Les mer om IKHAPP, the Internation Knowledge Hub Against Plastic Pollution, der NIVA og våre partnere samler inn, analyserer og deler forskningsbasert kunnskap for å støtte effektiv politikkutforming og tiltak for å bekjempe plastforurensning globalt.
Vil du vite mer om NIVAs arbeid med plast? Klikk her for å lese mer om noen av prosjektene våre
ASEANO 2 er et kapasitetsutviklingsprosjekt i ASEAN-regionen som tar sikte på å bygge og videreutvikle kapasitet og kunnskap for å måle, evaluere og håndtere plastforurensning.
EUROqCHARM var et EU Horizon 2020-prosjekt som hadde som mål å analysere og evaluere eksisterende metoder for vurdering av makro-, mikro- og nanoplastforurensning, og harmonisere disse på europeisk nivå. Det skisserte også standarder og anbefalinger for politikk og lovgivning. Arbeidet førte til etablering av såkalte Technological Readiness Levels til støtte for metodiske beslutninger, og til utvikling av referansematerialer som er til hjelp for harmonisering og kvalitetskontroll av mikroplastanalyser.
INOPOL er et samarbeidsprosjekt mellom India og Norge om kapasitetsutvikling for å redusere plast- og kjemikalieforurensning i India.
MicroLEACH undersøker langtidseffektene av mikroplast og tilsetningsstoffer i mikroplast på et utvalg marine organismer som finnes i det norske miljøet.
MIKRONOR er Norges overvåkingsprogram for mikroplast i kystområder, elver og innsjøer. Programmet har pågått siden 2021 og omfatter kartlegging av mikroplast i marine, terrestriske og ferskvannsprøver.
PAPILLIONS’ overordnede mål er å belyse bærekraften i plastbruken i det europeiske landbruket når det gjelder utslipp av mikro- og nanoplast, lekkasje av kjemiske tilsetningsstoffer og innvirkningen dette har på jordsmonnet.
PlasticTrace har som mål å møte det presserende behovet for utvikling og harmonisering av metoder for identifisering, karakterisering og kvantifisering av små mikro- og nanoplaster i drikkevann, mat og miljømatriser.
PlasticTreaty bidrar til å sikre at den nye internasjonale traktaten for å bekjempe plastforurensning er effektiv, og at den tar hensyn til behovene og omstendighetene i utviklingsland og overgangsøkonomier, i tillegg til å støtte den uavhengige forskerkoalisjonen for en effektiv plastavtale (se lenke over).
PROLAND tar for seg kildene til plastforurensning i landbruksjord.
SINOPLAST 2 bidrar til å redusere plastavfall og marin forsøpling fra Kina, og støtter gjennomføringen av den nye globale plastavtalen.
.jpeg)