Giftige alger inntar Oslofjorden

NIVA varslet om oppblomstringen allerede i begynnelsen av mars, da ble det målt meget høye verdier av klorofyll-a, som er et mål for algebiomasse, ved iskanten i Bunnefjorden.

Nærmere undersøkelser viste at det var den fiskegiftige kiselflagellaten Pseudochattonella, også kalt vortepølse, som blomstret. I begynnelsen av mars var fjorden fortsatt preget av vinter og store områder var dekket av is, men etter at isen trakk seg tilbake har algen bredt seg.

– I ukene etterpå har denne oppblomstringen tatt helt av og dominerer nå hele Oslofjorden, forteller seniorforsker Wenche Eikrem i NIVA. Hun er ekspert på vannplanter og har fulgt med på algeoppblomstringer i mange år. Omfanget i år er en god del større enn det hun har sett tidligere.

Den siste uken har NIVAs eksperter dagene har fulgt nøye med på den store algeoppblomstringen i Oslofjorden. Kollegaer i Havforskningsinstituttet kan fortelle at oppblomstringen også strekker seg nedover langs Sørlandskysten.

– Vi sporer oppblomstringen både med tradisjonelle overvåkningstokt, der vi tar vannprøver og teller alger, og med vårt fabelaktige FerryBox-system, som gir oss forskningsdata fra to av Color Line sine ferjeruter, forteller seniorforsker i NIVA, Anette Engesmo.

Bildene under viser utviklingen av algebiomasse i Oslofjorden gjennom den siste uken.

– Her har jeg stoppet skalaen på 30, men vi har målinger opp til rundt 75 mg/m3. For å si det enkelt: Dette er sinnsykt mye alger! forteller Engesmo.

Den 23. mars målte NIVA at det var 18 millioner vortepølsealger per liter vann i Bærumsbassenget. Det er et veldig høyt tall. Til sammenligning døde fisk i Kattegat i 2025, da det var 10 millioner.

Algen skader og dreper fisk
Når vortepølsa opptrer i store mengder, er det svært dårlig nytt for fisken. Den er en såkalt fiskegiftig art, dette betyr at den er giftig for fisk, men ikke for mennesker.

– Algen har spesialiserte organeller, såkalte mucocyster, som produserer slim. Dette slimet tetter gjellene til fisken, noe som gjør at den ikke får puste. Ved høye konsentrasjoner dreper den fisk.

Tidligere har vortepølsa forårsaket store problemer for norske fiskeoppdrettere.

Nytt i år

Elvene som renner ut i Oslofjorden gjør vannet mindre salt. Vortepølsa trives normalt dårlig i denne typen vann.

–  Det er nok noe av grunnen til at vi ikke har hatt problemer med den her tidligere. Vi så en stor oppblomstring av denne algen i Skagerrak i 2025 også. Da forårsaket den store tap av villfisk på vestkysten av Danmark. Men den kom seg ikke videre inn i Oslofjorden. Det ferske vannet i Oslofjorden beskyttet oss, forteller Engesmo.

Gir dårlig sikt

Vannet i store deler Oslofjorden er nå brunt. Dette gjelder både i indre- og ytre Oslofjord.

Siktdypet er et mål på hvor langt ned i vannsøylen lyset klarer å penetrere. For øyeblikket er det 1-2 meter siktdyp i indre Oslofjord, og rundt 3 meter i ytre Oslofjord. Dette er på grunn av de høye algekonsentrasjonene som får vannet til å fremstå brunt og grumsete, nesten som sølevann. 

Været påvirker utviklingen

Det er meldt en del vind i dagene som kommer. Algene er avhengig av en lagdeling i vannet for å holde seg oppe i den øvre, opplyste delen av vannmassene. I perioder med mye vind kan denne lagdelingen svekkes, noe som fører til bevegelse i vannmassene og algene kan synke nedover. Når de havner under det opplyste laget klarer de ikke lenger bedrive fotosyntese, og dermed dør de og synker til bunnen.

– For øyeblikket er dette det beste vi kan håpe på. Det store paradokset er at når oppblomstringen dør og synker ned kan den ikke lenger skade fisken direkte, men dette er enorme mengder biomasse som lander på havbunnen og må brytes ned, forteller Engesmo.

– Nedbrytingen av algene forbruker oksygen. På den måten bidrar slike massive oppblomstringer av planteplankton ikke bare til akutt fare for fisken, men også til den mye omtalte oksygenproblematikken i Oslofjorden.  

Har du også lyst til å følge med på forholdene i Oslofjorden? Her ser du data NIVA samler inn fra Color Line-fergen som går mellom Oslo og Kiel

Det er fagrådene for Indre og Ytre Oslofjord som finansierer overvåkingen av Oslofjorden. Les mer om overvåkingen på hjemmesidene deres: https://www.indre-oslofjord.no/rapporter/ og https://www.ytre-oslofjord.no/om-fagradet/