Hvite matter på fjordbunnen – et tegn på oksygenmangel

Da Martin Helseth og Morten Munthe (Marea) sendte over bilder av disse hvite mattene til sine prosjektpartnere i NIVA, var NIVA ikke i tvil: Det hvite belegget som dekket sjøbunnen i deler av Hvervenbukta lignet en klassisk ansamling av svovelbakterien Beggiatoa. Og lukten i området – skarp og vond som råtne egg – styrket mistanken. Men mistanke er ikke nok. NIVA bestemte seg for å undersøke saken nærmere.

Saken ble først omtalt i Aftenposten: Oslofjorden: Hvitt teppe av bakterier på bunnen

En bakterie som elsker det alle andre hater

Beggiatoa er ingen vanlig bakterie. Den trives der de fleste andre organismer ikke overlever – i oksygenfattige sedimenter der organisk materiale brytes ned og giftig hydrogensulfid dannes. Der andre organismer kveles, blomstrer Beggiatoa. Den bruker nemlig hydrogensulfid som energikilde, og kan klare seg med ekstremt lite oksygen.

Resultatet er de karakteristiske hvite mattene som kan dekke store deler av sjøbunnen. Inne i bakteriecellene lagres små svovelkorn – biproduktet fra omdanningen til hydrogensulfid. Sett i mikroskop ligner celletrådene perlekjeder fylt med glinsende kuler.

I kystnære områder og under oppdrettsanlegg er Beggiatoa-matter et velkjent faresignal. Tett med hvite matter betyr som regel én ting: sjøbunnen er økologisk forringet, ofte som følge av overgjødsling.

Fredag den 13. – med gode intensjoner

Fredag 13. februar dro et team fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA), sammen med Alexander Nordahl (Sunstone Institute), ut for å undersøke området nærmere.
Forskerne Janne K. Gitmark og Anette Engesmo, samlet inn sediment- og vannprøver, målte temperatur, saltholdighet og oksygenkonsentrasjon gjennom vannsøylen. Teamet filmet sjøbunnen med ROV og undervannskamera, for å kartlegge hvor utbredt belegget var.

Tilbake på laboratoriet undersøkte NIVA-forsker Wenche Eikrem prøvene i mikroskopet. Svaret var klart og bekreftet mistanken: det hvite belegget var dannet av Beggiatoa.

Oksygen på overflaten, krise på bunnen

Undersøkelsene ga et sammensatt bilde. I selve vannsøylen var oksygenforholdene i Hvervenbukta faktisk relativt gode – rundt 85 prosent oksygenmetning ved bunnen. Men de omfattende Beggiatoa-flekkene forteller en annen historie: nede i selve sedimentet er forholdene dårlige. Og lukten av hydrogensulfid hang over området selv når bunnen ikke ble rørt under prøvetakingen – et tegn på at gassproduksjonen er betydelig.

En viktig brikke i puslespillet er at det var dypvannsfornyelse i hele indre Oslofjord, inkludert Bunnefjorden, i løpet av mai 2025. Når nytt, oksygenrikt vann strømmer inn og presser det gamle bunnvannet oppover, gir det en midlertidig bedring helt nede ved bunnen – men det oksygenfattige vannet sprer seg til nye områder. Forholdene er nå spesielt dårlige innerst i fjorden, ved Bjørvika, Hovedøya, Paddehavet og i Bekkelagsbassenget.

Hva er årsaken til de store mengdene hydrogensulfid? Forskerne peker på organisk materiale som brytes ned på bunnen – trolig algebegroing fra fjoråret som nå ligger og råtner i sedimentene.

Et levende laboratorium under press

Det som gjør funnet ekstra viktig å følge opp, er hvor det ble gjort. Hvervenbukta er ett av de planlagte «levende laboratoriene» i prosjektet NB Oslofjord, en satsing som skal utvikle og teste naturbaserte løsninger for å bedre tilstanden til Oslofjorden.

At lokaliteten viser tegn til alvorlig forringelse av forholdene på havbunnen, understreker både utfordringens omfang – og nødvendigheten av prosjektet. Forskerne anbefaler at bunnforholdene i området undersøkes nærmere, slik at man bedre kan forstå hva som skjer og sette inn riktige tiltak.