Nå skal norsk havbunn kartlegges med droner og kunstig intelligens

Prosjektet er mildt sagt ambisiøst: Norske havområder – ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen – skal kartlegges. Det tilsvarer et marint areal på nesten 94 000 kvadratkilometer, like stort som to av Norges største fylker sammenlagt. Men det er nettopp dette som er målet med det nye Marint naturkart-prosjektet som NIVA nå utfører på oppdrag fra Miljødirektoratet. NIVA leder prosjektet. De andre partnerne er Field Geospatial og Norsk Regnesentral.

Hvorfor trenger vi et kart over marin natur?
Norge har store havområder og en enormt lang kystlinje, men vi vet faktisk ganske lite om hva som finnes på havbunnen i mange av disse områdene. Marine kart er avgjørende for bærekraftig forvaltning av havet vårt. Kommuner trenger dem når de planlegger utbygging langs kysten, og Norge trenger dem for å dokumentere klimainnsatsen og bevare det biologiske mangfoldet i tråd med internasjonale forpliktelser.

Et godt naturtypekart viser hvor vi finner viktige marine habitater som tareskog, tangsamfunn og ålegressenger – det som kalles "blå skog". Disse økosystemene er ikke bare viktige leveområder for fisk og annet marint liv, de lagrer også store mengder CO₂ og spiller derfor en viktig rolle i klimaregnskapet.

Teknologi som ser gjennom vannet
Prosjektet kombinerer flere spennende teknologier.

− I grunnere områder langs kysten bruker vi droner fra SeaBee. Dronene flyr over vannet og tar detaljerte bilder av havbunnen, og kunstig intelligens til å analysere bildene og gjenkjenne ulike naturtyper, sier Hege Gundersen, seniorforsker i NIVA og prosjektleder for Marint naturkart.

– For å dekke flere områder, vil vi fly for å samle mer data, forklarer Gundersen - NIVA med droner og Field med bemannede småfly.

− Siden hele norskekysten skal dekkes, må vi også ty til satellitter. Det er her Field kommer inn i bildet, med sine AI-baserte analyser. Dronekartene brukes til å trene satellittbaserte algoritmer, slik at disse kan kartlegge hele kysten med noen grove naturtyper.

For dypere områder, der droner og satellitter ikke kan se bunnen, bruker forskerne statistiske modeller. Disse bygger på miljødata som temperatur, strømforhold og dyp, kombinert med punktobservasjoner fra felt. Her bruker vi innsamlede data fra mange ulike prosjekter og programmer, der NIVA og andre institusjoner har samlet data over lang tid.

Grønn laser fra luften
En av de mest lovende teknologiene i prosjektet er grønn LiDAR – en type laser som sendes ut fra fly eller drone og som kan trenge gjennom vannet. Den gjør det mulig å kartlegge bunnen i grunnere vann, samtidig som vi får informasjon om havbunnen: Består den av fast fjell, sand, mudder eller skjellsand?

Denne informasjonen er kritisk, fordi ulike naturtyper krever ulike typer bunn. Tang og tare vokser på fast fjell, mens ålegress trives i myke sedimenter

Bygger på eksisterende kunnskap
Prosjektet starter ikke fra scratch. Det finnes allerede verdifulle data fra store kartleggingsprogram som MAREANO, som kartlegger dyphavet, og pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen, som har kartlagt områder i Troms og Finnmark, Rogaland og Møre og Romsdal.

Det tverrfaglige teamet fra NIVA, Norsk Regnesentral og Field Geospatial vil systematisk sammenstille all eksisterende kunnskap og fylle inn hullene med nye målinger der det trengs mest.

Pilotområder først
I 2025 starter arbeidet med et utvalgt pilotområder i Møre og Romsdal som representerer den geografiske og tematiske variasjonen av marine naturtyper i Norge. Her vil forskerne utvikle og teste metodene før de skaleres opp til hele kysten.

Målet er et kart som er heldekkende, høyoppløselig og pålitelig – og som kan oppdateres regelmessig i fremtiden. For å følge med på hvordan økosystemene utvikler seg over tid, er det viktig at kartleggingen kan gjentas med de samme metodene år etter år.

Når kartet står ferdig, vil det ikke bare være et viktig verktøy for norsk naturforvaltning. Det vil også gi oss et bedre utgangspunkt for å beregne hvor mye karbon som er lagret i havbunnen og i de blå skogene langs kysten.