Nyheter

Mens alles øyne har vært rettet mot næringssalter, lurv og fiskeri, har en hittil ukjent trussel vokst seg stor i Oslofjorden. Dette kan føre til sykdom og store problemer for allerede hardt pressede tangsamfunn og ålegrasenger.

Oslofjorden står overfor store miljøutfordringer, men håpet er ikke ute. Dette ble understreket på NIVAs arrangement under Arendalsuka 2024.  

Med banebrytende sensorteknologi kan droner nå skanne livet under vann – fra luften. Miljøovervåkning i 3D er fremtiden, mener NIVA-forskere.

Vi står bak to egne arrangementer på Arendalsuka i år. Det ene handler om Oslofjorden og det andre om krypsiv.

Konsentrasjonene av fosfor i Mjøsa er høyere, men ikke kritisk høye, ett år etter ekstremværet «Hans».

I øvre del av Atna lever en alge med et merkelig utseende: den er brun og lang og veldig slimete, og den heter stankelveslep. Den ser og høres kanskje litt ekkel ut, men slimet er viktig som skjul og næring for en hel masse larver og småkryp.

Skal storskala taredyrking bli en suksess, mener forskere at vi må zoome helt inn og stifte bekjentskap med de bitte små mikroorganismene som holder til på og i taren.

I et spennende miljøsamarbeid har NIVA og det polske selskapet APRS gått sammen for å finne metoder for å fjerne fosfor fra innsjøer og elver.

Du har garantert sett den på fisketur eller bading i sjøen, denne uformelige massen som truer livet i havet. Men selv om mange av oss har sett lurven, er vi kanskje ikke klar over hva dette er, og omfanget av denne miljøtrusselen. 

Øst for Moss, rett nord for Rygge flystasjon, ligger en perle av en innsjø kjent for båtliv, fiske, bading og padling, samt for fantastiske forhold for turskøyting om vinteren. Dette er idylliske Vansjø! Men under overflaten har det ikke alltid vært like idyllisk…

Industri og tidligere tiders avfallshåndtering gjorde den til Oslos mest forurensede elv. Nå jobber forskere med å forstå mer om Alnaelva, og finne løsninger for å få den frisk.

23.-29. april i år møttes verdens land i Ottawa for å fortsette forhandlingene om en global traktat for å få slutt på plastforsøpling. Forskere fra NIVA er del av et nettverk av 350 forskere som deltok i forhandlingene.

I kontrollerte forsøk, hvor ferskvannsbehandling av laks i brønnbåt ble simulert, ble det vist at laks påvirkes negativt av forhøyede konsentrasjoner av sink. Fisken klarte seg noe bedre i ubehandlet ferskvann (råvann) sammenlignet med behandlet ferskvann (fjernet partikler) som var tilsatt silikatlut.

Akkurat nå forhandler verdens land om en internasjonal avtale mot plastforsøpling. Norge har spilt en avgjørende rolle i dette arbeidet. Det må vi fortsette med også når avtalen skal settes ut i livet.

Havet er utsatt for press fra mange hold, noe som gjør det krevende å sikre god økologisk tilstand. Nå utvikler en NIVA-ledet ekspertgruppe nye verktøy til oppgaven.

Mer lukket hogst, hvor flere trær får stå igjen, kan ha både positive og negative effekter på miljøet i skog og vann, viser en ny rapport.

Livet på havbunnen endrer seg når isen ikke lenger sender sollyset tilbake ut i atmosfæren.

NIVAs overvåkning av miljøgifter langs norskekysten viser flere positive trender – men med enkelte skjær i sjøen. Spesielt i indre Oslofjord er samlet belastning av miljøgifter høy både i torsk og blåskjell.

Slik kan innovative læringsarenaer skape engasjement og nysgjerrighet i og ute av klasserommet.

En ny NIVA-rapport viser at det er like mye mikroplast fra bildekk enkelte steder i Oslofjorden som i jordprøver ved høytrafikkerte veier.