Oslo-gate ble levende laboratorium for å undersøke miljøgifter fra bilvei

Når det regner i byen, skylles forurensing fra bilvei, fortau og andre tette flater ut i veikanten, avløp og avrenningssystemer. Deretter er det fri flyt ut i naturen. Urbane vannforskere rundt i verden jobber derfor med å finne smarte løsninger som kan sette en stopper for dette forurensete vannet – og slik hindre at svineri som miljøgifter og mikroplast havner på avveie. 

Noen av disse forskerne finner vi i NIVA, og én av disse smarte løsningene finner vi i Tåsenveien i Oslo, i form av et frodig, spesialkonstruert regnbed.

– Et regnbed er ikke bare fint å se på; det er et smart og naturbasert tiltak for å forsinke og rense forurenset vann fra vei. Vi er opptatt av hvor mye forurensing som kommer inn i regnbedet, men også hvor mye som passerer renseløsningene og går ut i naturen, sier NIVA-forsker Elisabeth Rødland.

Det gjennomføres prøvetaking av vann både før og etter det passerer regnbedet. Slik får forskerne mulighet til både å måle innholdet av ulike forurensningsstoffer og å si noe om renseeffekten.

Tiltaket i Tåsenveien er et samarbeid mellom NIVA og Oslo kommune, og er en del av et stort EU-prosjekt som heter Multisource.

Hva er «hot», nytt og miljøfarlig?

NIVAs forskere er imidlertid ikke bare interessert i hvor godt regnbedet renser for forurensing. Kanskje like viktig er det å lære mer om hvilke kjemikalier og miljøgifter som finnes i veivannet, og hvordan dette kan påvirke naturen. 

For å finne ut av dette, har forskerne installert sensorer både ved innløpet og utløpet av regnbedet, pluss en automatisert prøvetakingsenhet i begge ender av bedet som kan ta vannprøver på bestemte tidspunkt når det regner.

Vurderingen av hvor farlig disse usynlige truslene er, kalles for risikovurdering. 

–  Vurdering av miljørisiko handler om overskridelse av tålegrenser og hvor skadelige enkeltstoffer er for miljøet, men også hvordan disse kan virke sammen i blanding. I tillegg til å vurdere miljørisiko tester vi effekten av miljøgifter på ulike dyr i laboratoriet når kunnskapen er mangelfull, sier sjefsforsker i NIVA, Knut Erik Tollefsen. 

– Det handler ikke bare om enkeltstoffer, men om hele cocktailen av forurensning som skylles ut i naturen. Vi trenger derfor kunnskap om hele bildet for å kunne velge riktige tiltak, sier Tollefsen.

Forskerne ser på gamle og kjente miljøgifter, men også nye miljøgifter som i fremtiden kan utgjøre en betydelig trussel og der kunnskapen ofte er mangelfull. I slike tilfeller testes gifteffekten på dyr i laboratoriet og deles deretter med forskermiljøet rundt om i verden.

Til slutt gis konkrete råd om hvordan man best mulig kan hanskes med stoffene som finnes rundt oss i bymiljøet. 

Enkelte stoffer er nemlig særdeles uønskede. 

«Fiskedødar» ny utfordring

Et eksempel som har dukket opp på forskernes risikoradar de siste årene, er stoffet 6PPD-kinon. Det brukes i bildekk for å gjøre dem mer slitesterke, men frigjøres når dekkene slites mot veibanen. Stoffet spres både direkte fra dekkene og gjennom partikler som slites av dekkene, særlig når det regner.

– 6PPD-kinon har vist seg å være ekstremt giftig for visse fisketyper, og det er dokumentert at stoffet har forårsaket massedød av stillehavslaks i USA. Vi ser på dette som en voksende miljøutfordring, sier Rødland.

For å illustrere hvor lite som skal til, holder NIVA-kollega Tollefsen opp en liten pose hvitt pulver (her illustrert i form av sukker).

– Denne lille mengden av stoffet ville vært nok til å ta knekken på all fisk i et vann av tilsvarende størrelse som Tøyenbadet, forklarer han.

I en fersk NIVA-rapport fra et annet prosjekt, rettes også fokus mot 6PPD-kinon. I Oslo finner man nemlig høye konsentrasjoner av stoffet i prøver av sediment og vann fra både høyt trafikkerte veier og kunstgressbaner.

– Det er stor forskjell på hvor ømfintlige dyr er for 6PPD-kinon. Vi trenger derfor mer forskning på hvor giftig 6PPD-kinon er for norske arter, både på kort og lang sikt, sier Rødland.

Kunnskap for bedre løsninger

I Multisource-prosjektet jobber NIVAs forskere sammen med kollegaer rundt i Europa, USA og Brasil. De lærer av hverandre og utveksler kunnskap. Ett av målene er å gi veisektor, kommuner og myndigheter bedre grunnlag for å velge effektive renseløsninger.

– Rundt i landet har kommuner og veisektor, men også innen andre områder, en rekke ulike typer rensetiltak. Men så er det ikke alltid så lett å vite hva som faktisk fungerer. Ved å gjøre miljørisikovurderinger som dette, kan vi få en mye bedre forståelse av hvordan renseløsninger fungerer og hva som egentlig slippes ut i miljøet, sier Tollefsen.

Hvis vi skal hindre at miljøgifter og annen forurensing skylles ut i naturen, mener NIVAs forskerduo at det er et stort behov for å vi vite mer om hva som faktisk finnes i byenes avrenning – og hva som virker for å fange opp forurensingen.

– Kunnskapen fra regnbedet her i Tåsenveien gir kommuner og myndigheter bedre grunnlag for å ta riktige valg i fremtiden, avslutter Rødland.