MULTISOURCE

Bakgrunn

Ifølge Klimastrategi for Oslo mot 2030 vil økte perioder med mye nedbør kombinert med byutvikling og tette flater føre til økt overvann og byflom i Oslo. Mye av overvannet ender opp sammen med kloakk i rør under bakken til renseanlegg. I perioder med mye nedbør renner disse rørene direkte ut i elver og Oslofjord uten rensing, og slipper ut skadelige miljøgifter. 

Som en del av Oslos klimastrategi identifiserer kommunen 16 satsingsområder, blant dem: «Oslo skal bevare og restaurere vassdrag, fjord, parker og friområder. Oslo skal utvikle byen innenfra og ut og fortette ved kollektivknutepunkter»

Med høyere temperaturer, hyppigere og mer intens nedbør, økende overvann og urbane flommer, og en voksende befolkning, vil det være viktig å utnytte den allerede begrensede plassen med ny og innovativ teknologi. Naturbaserte løsninger for vannbehandling (NBSWT), som regnbed, vil være et viktig virkemiddel for å dempe klimaendringene og gjennomføre Klimastrategi for Oslo mot 2030. Det vil også være viktig å evaluere ytelsen til slike systemer i et skandinavisk klima med kald temperatur, snø om vinteren og når snø smelter om våren.

Å styrke statusen til urbane habitater og data samlet fra overvåking vil bidra til å skape verktøy og veiledning for å vedta og vedlikeholde NBSWT i urbane områder og tilby politiske anbefalinger for trygt å gjenbruke vann i urbane områder. På denne måten vil NBSWT være viktig for å bygge byer i en klimavennlig måte for en bedre fremtid. 

Den norske piloten

Den norske piloten behandler avrenning fra Tåsenveien i Oslo kommune på grunn av pågående renovering med fortau og sykkelfeltpå begge sider av veien for å få flere til å gå, sykle og reise kollektivt. 

Tåsenveien er cirka 730 meter lang og utsatt for flom. Som en del av renoveringen vil mer enn 50 trær bli plantet, og regnbed allerede er etablert for å redusere flom og for å behandle avrenning fra veier. Regnbed er et godt eksempel på NBSWT bygget for å filtrere og behandle avrenning fra veier slik at forurensninger som finnes i avrenningen ikke kommer ut i elver og Oslofjorden. Det planlegges også å samle opp behandlet avrenningsvann i lagertanker for å teste om dette kan være en kostnadseffektiv måte å vanne grøntområdene langs gaten i den tørre sommersesongen.

Sensorer ble installert ved innløpet og utløpet av regnbedet for å evaluere ytelsen til dette systemet ved å måle turbiditet, temperatur og vann-nivå. I desember 2022 ble imidlertid weir-boksen (beholderen) som holdt disse sensorene ved innløpet skadet som et resultat av måking. Til tross for dette tilbakeslaget forblir sensorene intakte, og det er planer om å gjenopprette den redesignede weir-boksen og dens instrumenter, samt å installere en konduktivitetssensor ved innløpet og utløpet for å måle saltholdighetsnivåer fra saltveier. Det er også planer om å etablere en automatisert prøvetakingsenhet i løpet av 2023.