Ålegras på flyttefot: Oslo får restaureringshjelp fra nabokommuner
En uvanlig transplantasjon er i ferd med å finne sted i Oslofjorden. I en ambisiøs miljøoperasjon er flere tusen ålegrasplanter flyttet fra trygg grunn i Asker og Bærum til røffere forhold lenger inn i fjorden. Her skal de gi nytt liv i hovedstadens marine økosystem.
- Skrevet av
-
Gunnar Omsted
- Nøkkelforskere
-
Kristina Øie Kvile
NIVAs forskere og andre venner av Oslofjorden krysser nå fingrene for at planting av flere tusen ålegrasplanter skal danne levedyktige ålegrasenger innerst fjorden.
Det vil i så fall bli de første på flere år innenfor hovedstadens grenser.
– I dag har vi ingen etablerte ålegrasenger i Oslo kommune. Bærum og Asker kan vise til flere relativt store ålegrasenger, men her er det sørgelig lite, forteller NIVA-forsker og prosjektleder Kristina Øie Kvile.
Ålegrasplantene hentes fra områder i Bærum og i Asker. Deretter flyttes de til nye hjem i Oslos farvann, nærmere bestemt ved Gressholmen og i Frognerkilen.
Miljøoperasjonen er en del av Oslo kommunes innsats for å forbedre miljøtilstanden i Oslofjorden.
Hardt presset plante
Forskerne vet ikke når de siste ålegrasengene ble borte innerst i fjorden. Det som imidlertid er sikkert, er at ålegraset er en viktig naturtype som vi gjerne skulle hatt mer av. De huser et rikt biologisk mangfold og står for en rekke økosystemtjenester.
Les mer om ålegras her
Ålegras er en marin blomsterplante som danner tette bestander, kalt ålegrasenger. Dette er viktige leveområder for mange arter i grunt vann. Ålegras finnes langs hele norskekysten, inkludert i Oslofjorden, og huser et rikt biologisk mangfold. De produserer en rekke økosystemtjenester, og fjerner dessuten klimagasser fra atmosfæren ved å ta opp og lagre karbon.
Nå er ålegras truet av menneskelig påvirkning, som for eksempel fysiske inngrep i strandsonen, overgjødsling, overfiske og perioder med høye sjøtemperaturer.
I Indre Oslofjord er det påvist en dramatisk nedgang i ålegraset.
Kilde: NIVA-rapport
Men ålegraset er hardt presset. Bare det siste tiåret har NIVAs forskere vist at et område på ca. 57 000 kvadratmeter med ålegras er gått tapt – og det bare i indre Oslofjord.
Hele to av tre kartlagte ålegrasenger har fått redusert økologisk tilstand.
– Med tanke på hvor viktig ålegraset er for mange arter langs kysten, er dette svært dramatisk. Ålegraset i indre Oslofjorden har behov for hjelp, sier Kvile.
«Organdonasjon» for pasient Oslofjord
Oslofjorden har fått mange sykdomsstempler de seneste årene. Den er omtalt som syk, i akutt behov for pustehjelp, og til og med som en pasient som ligger for døden.
– Oslofjorden er ikke er død, men den trenger hjelp. Og naturrestaurering er én av flere ting som kan hjelpe fjorden på beina igjen, sier Kvile.
Det finnes mange måter å restaurere natur på, forklarer NIVA-forskeren. Vi kan gjenopprette habitater, eller skape nye leveområder for arter som har mistet det de har.
Ett eksempel på et slik restaureringstiltak, er rett og slett transplantasjon. Det er ikke akkurat det samme som hos oss mennesker – men det er heller ikke så langt unna.
Vite mer om naturrestaurering og ålegras?
Klimaendringene og det økende tapet av biologisk mangfold har styrket fokuset på verdien av å bevare, og om nødvendig, gjenopprette tapte naturtyper. Restaurering av «blå skoger», som ålegrasenger, betraktes som en naturbasert løsning for klimatilpasning siden de bl.a. bidrar med å stabilisere sedimenter og beskytte biologisk mangfold i møte med hetebølger.
Byutvikling, overgjødsling (eutrofiering), overfiske, forurensning, invaderende arter, kombinert med virkningen av klimaendringene, er hovedårsakene til tap av biologisk mangfold. Det er derfor en økende interesse blant forvaltere for å restaurere ålegrasenger. Restaurering kan også brukes som et kompenserende tiltak når ålegraset skades eller risikerer å forsvinne på grunn av byutvikling.
.jpg)
Vet hvor det nytter
Så hvordan fungerer denne miljøoperasjonen, egentlig? Hva må til for at vi skal få friske ålegrasenger tilbake innerst i Oslofjorden?
Som med oss mennesker, er det viktig med god kjennskap til «pasienten». NIVAs forskere kjenner Oslofjorden som den erfarne fastlegen kjenner sin mangeårige pasient, og vet hva som er riktig behandling.
– Våre forskere vet hvor man finner ålegras i dag og hvordan tilstanden til ålegrasengene er. Slik kan vi identifisere potensielle «donorenger». Vi vet også hvor vi kan finne områder som er best egnet for restaurering av ålegraseng, og overvåke disse for å se om det er vellykket. Dessuten har vi dykkere som kan utføre arbeidet trygt, sier Kvile.
I en fersk rapport, laget på oppdrag fra Oslo kommune, peker Kvile og hennes team på et knippe råd for at ålegrastransplantasjon har størst sjanse for å lykkes (se faktaboks under).
Oslofjorden er ikke er død, men den trenger hjelp.
.jpg)
%20(2).jpg)
Tre gode råd ved ålegrastransplantasjon
1. Ålegrasrestaurering kan være utfordrende og noen ganger umulig på grunn av forverret vannkvalitet og andre miljøfaktorer. Noen områder der ålegras tidligere var utbredt, er nå erstattet av alger. Det gjør restaurering enda vanskeligere.
2. Størrelsen på ålegrasengen er avgjørende for suksess. Storskala restaureringsprosjekter (flere tusen skudd) er generelt mer vellykkede enn mindre prosjekter. Å oppnå en kritisk størrelse er viktig for å skape et stabilt habitat for ålegraset og forbedre vannkvaliteten.
3. Risikoen for mislykket restaurering kan reduseres ved å plante over ulike steder og tidspunkter. Dette bidrar til å redusere effekten av tilfeldige hendelser som kan påvirke overlevelsen av ålegraset.
Les mer i rapporten Restaurering av ålegrasenger: En praktisk veileder utviklet for Oslo kommune».
Vellykket generalprøve
Årets utplanting ved Gressholmen (se kart nederst i saken) og i Frognerkilen kommer som en oppgradering av et vellykket pilotprosjekt på de samme stedene i 2022. Kvile ser derfor positivt også på årets miljøoperasjon.
Samtidig understreker hun at det ikke er en lett oppgave.
– Generelt er det varierende suksess på slike restaureringstiltak. Studier tyder på at under halvparten av forsøkene er vellykkede, og det er få som har sett på hvordan engene holder seg over flere år, sier hun.
Siden «jo større, jo bedre» gjelder for ålegrasengenes sjanser for å overleve, har Kvile god tro på at årets mer storskala transplantasjon skal danne levedyktige ålegrasenger. Særlig gjelder dette ved Gressholmen, hvor forholdene synes å ligge godt til rette.
– I Frognerkilen har restaureringen på sin side vært mer utfordrende, blant annet på grunn av sultne svaner og synkende husbåter, sier Kvile, og viser til at flere båter har blitt etterlatt – og deretter sunket– i området de seneste årene.
Imidlertid skal noen nye planter få prøve seg i Frognerkilen i år også, for å undersøke om området likevel kan være egnet.
– Det er ikke alltid mulig å restaurere en tapt ålegraseng. Derfor er det ekstremt viktig å beskytte de ålegrasengene som er igjen, spesielt i nærheten av områder hvor ålegraset er i tilbakegang, avslutter NIVA-forskeren.