Mikroplast overalt: Nye funn avslører hvor utbredt problemet er i Norge

Vi kan ikke se dem med det blotte øye, men de er overalt omkring oss. Mikroplastpartikler – bittesmå plastbiter mindre enn fem millimeter – finnes nå i lufta vi puster, vannet vi drikker og jorden vi dyrker mat i.

Den siste rapporten fra det nasjonale overvåkingsprogram MIKRONOR, finansiert av Miljødirektoratet, avslører at problemet med mikroplast i naturen er mer utbredt enn mange trodde. NIVAs samarbeidspartner NILU har analysert og tolket nedbørsprøvene. Se rapporten her.

Dekkslitasje - den skjulte forurenseren

Et av de mest bekymringsfulle funnene i 2024-undersøkelsen handler om noe de fleste av oss aldri tenker over: dekkslitasje fra biler. Hver gang vi kjører, slipes det av mikroskopiske gummipartikler fra bildekk. De samles opp i kummene og ender opp i naturen når vann fra kraftig regnvær fører til høye nivåer av overvann i kummene.

Mikroplast utgjør hele 25 prosent av det totale innholdet i bunnslammet i Oslos overvannskummer – det vi kaller sandfang. Bildekk er den største synderen. Men det stopper ikke der.

− Vi fant veldig høye konsentrasjoner av dekkslitasjepartikler i sedimentene i indre Oslofjord også, forteller NIVAs Vanja Alling, som leder arbeidet med MIKRONOR.

− Noen steder består havbunnen av opptil 2 prosent dekkslitasje – det er alarmerende høye nivåer, sier hun.

Her samler mikroplast seg

En av de mest oppsiktsvekkende oppdagelsene kom da forskerne dro manta-trål – spesialdesignede nett – gjennom overflatevannet i Oslofjorden. Da fant de to områder der konsentrasjonene av mikroplast var tre størrelsesordener høyere enn i de omkringliggende områdene.

I ett enkelt trekk i et av disse områdene fant de over 7000 fragmenter av isopor. Disse områdene fungerer som søppeldeponier i havet, der strømninger og vind samler opp plastavfall fra store områder. Når vær og vind endrer seg, oppløses de og mikroplasten fordeler seg i overflaten.

Regnvannsfeller - både problem og løsning

Oslos regnvannssystem viser både hvor alvorlig problemet er og hvor løsningen kan ligge. Mens regnvannsfellene samler opp enorme mengder mikroplast slipper de også mye mikroplast videre ut i Oslofjorden.

− Mikroplast utgjør opp til 25 prosent av sedimentene. Vi ser at selv om sedimentfellene effektivt fanger mikroplast, blir fortsatt betydelige mengder spredt videre til elver og fjord gjennom avrenningsvannet, forklarer Alling.

− Vi kan redusere mengden mikroplast som ender i Oslofjorden betydelig ved å forbedre systemene våre.

Kjemikalier følger med partiklene

Mikroplastpartiklene er ikke bare fysisk forurensning. De fungerer også som bærere av skadelige kjemikalier. Forskerne fant UV-stabilisatorer og andre kjemiske tilsetningsstoffer i mikroplastpartiklene fra alle tre luftovervåkingsstasjonene, inkludert den på Svalbard.

− Vi vet at bildekkspartikler inneholder skadelige kjemikalier. Det er dårlig nytt for Oslofjorden og andre områder som mottar bildekkspartikler fra våre overvannsystemer i byer og veier.

Det betyr at mikroplast transporterer skadelige kjemikalier over store avstander og frigjør dem når partiklene har nådd ut i miljøet, sier Alling.

Overraskende lave nivåer ved strendene

En positiv overraskelse kom fra strandprøvene ved Akerøya utenfor Moss. Her fant forskerne konsekvent lave nivåer av mikroplast i strandsedimentene, både i 2023 og 2024. Dette tyder på at ikke alle kystområder er like sterkt påvirket, og at lokale forhold spiller en stor rolle for hvor mikroplast akkumuleres.

Veien videre

MIKRONOR-programmets funn gir ikke bare et bekymringsfullt bilde av mikroplastforurensning i Norge – de peker også på konkrete løsninger. Bedre regnvannshåndtering i byene, redusert dekkslitasje gjennom bedre veivedlikehold og dekk-teknologi, og systematisk kartlegging av akkumuleringssoner kan alle bidra til å redusere problemet.

− Vi bygger nå en solid kunnskapsbase som politikere og miljøforvaltere kan bruke til å utvikle effektive tiltak, sier Alling.

− Dette er første skritt på veien mot å få kontroll på mikroplastforurensningen.

Samtidig understreker funnene hvor viktig det er med internasjonalt samarbeid. Når mikroplast fra europeiske byer kan spores helt til Svalbard, blir det tydelig at dette er et globalt problem som krever globale løsninger.

MIKRONOR-programmet vil fortsette sine undersøkelser i årene fremover, med mål om å etablere langsiktige trender og evaluere effekten av tiltak som settes inn. For første gang har Norge et solid grunnlag for å forstå – og bekjempe – mikroplastforurensningen.

Se video om denne saken på vår LinkedIn kanal.