Mindre liv i en sterkt presset Oslofjord

Denne rapporten viser at oksygenproblematikken i Oslofjorden er verre enn vi tidligere har antatt og det er betydelig oksygensvinn også i relativt åpne områder med god vannutskiftning.

− Vi er vant til å se at det er lite oksygen der dype områder blir avsondret av grunne områder, i såkalte terskelfjorder, slik som Drammensfjorden. Men de siste årene ser vi også at det er lite oksygen i mer åpne områder, som ved Bolærne utenfor Tønsberg, i Sandefjordsfjorden og i Mossesundet.  Det bekymrer oss, sier NIVA-forsker Anette Engesmo.

Mossesundet har de siste årene pekt seg ut som et område med særlig bekymringsverdig utvikling. Figuren under viser laveste målte oksygenkonsentrasjon i bunnvannet der de siste 25 årene. Det har altså vært en betydelig nedgang i oksygenkonsentrasjonen, noe som gjør det veldig vanskelig for de økosystemene som lever på bunnen.

− I kombinasjon med dårligere oksygenforhold, ser vi forhøyde konsentrasjoner av planteplankton og dårlige lysforhold i Mossesundet. Ettersom planteplantonet dør og synker til bunnen, må dette brytes ned. Det er en prosess som forbruker oksygen og derfor bidrar til at oksygenforholdene blir enda dårligere, forklarer Engesmo.

Utviklingen av oksygenkonsentrasjon over tid i Mossesundet. Bakgrunnsfargene tilsier hvilken økologisk tilstandsklasse resultatene av målingene plasserer området i, i henhold til Vanndirektivet: Blå forteller om svært god tilstand, grønn om god, gul om moderat, oransje om dårlig og rød om svært dårlig tilstand.

NIVA har også tidligere påpekt altfor lave oksygenkonsentrasjoner i bunnvannet i åpne områder. Allerede i 2020 observerte NIVAs overvåkingsteam denne trenden i Breiangen, et åpent havområde utenfor Drammensfjorden mellom Hurum og Sandebukta, i forbindelse med undersøkelser for Miljødirektoratets nasjonale overvåkningsprogram ØKOKYST Skagerrak.

Breiangen er et forholdsvis dypt basseng på 200 meter, oksygenproblematikken observeres i de øverste tre meterne over bunn, altså fra 197 meter og nedover.

− Når vi samler funnene i denne rapporten (lenke), er det totale bildet enda mer problematisk en vi tidligere trodde, sier Engesmo.

Når miljøtilstanden i den ytre delen av Oslofjord blir dårligere, går det ut over hele økosystemet, inkludert fisk. Særlig torskebestanden er sterkt redusert. Vi ser også at bestanden av hekkende sjøfugl har gått ned siden 2021.

Viktige marine naturtyper som tareskog og ålegrasenger er det også mindre av.

− Til gjengjeld ser vi mer lurv enn noen gang. Denne trådalgen kveler de naturtypene som vi helst vil ha mye av, som tang og tare, sier Engesmo.

Årsakene til ubalansen i fjorden er mange og sammensatte. Det er den samlede belastningen som gjør at utslagene blir så alvorlige som de er. Likevel trekker NIVAs eksperter frem de følgende årsakene som spesielt viktige:

• Utslipp av næringsstoffene nitrogen og fosfor, ulike miljøgifter og mikroplast. Disse stoffene kommer fra landbruk, avløp fra husholdninger, avrenning fra bebygde områder og industri  
• Langvarig overfiske av toppredatorer som skaper ubalanse i økosystemet
• Bygging i strandnære områder

Skal miljøtilstanden bli bedre, krever det kunnskapsbaserte tiltak for å redusere presset fra alle disse kildene.

Elvene tilfører næringssalter til fjorden, men hvor mye som blir liggende i vannet avhenger av hvor mye planteplankton som vokser og "spiser opp" næringssaltene. Om vinteren vokser det mindre planteplankton, så da blir næringssaltene liggende i vannet. Dette er en del av den naturlige, årlige syklusen i vannmassene, og legger grunnlag for påfølgende års våroppblomstring.

Glomma er Norges lengste elv og den som med god margin klart tilfører mest næringssalter til Oslofjorden. Dette påvirker spesielt Hvaler-området sterkt.

Les og last ned hele rapporten her.