Mikroplasten som flyter i Oslofjorden er mest isopor

De nyeste resultatene fra Mikronor-programmet, som forskere ved NIVA har utført på oppdrag fra Miljødirektoratet, viser at flytende plastbiter og mikroplast ikke er jevnt fordelt i vannet, men hoper seg opp i visse områder. Noen vannprøver hadde opptil 1000 ganger mer mikroplast enn vannet ellers. 

– Oslofjorden er allerede under et betydelig miljømessig press, så det er særlig bekymringsfullt å finne områder med store mengder av flytende plastbiter og mikroplast. Mikroplast brytes svært langsomt ned i naturen og ender dermed opp med å hope seg opp. Miljøovervåkingen bekrefter dessverre at dette også skjer i Oslofjorden, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

Forskerne fra NIVA trålet overflatevannet i Oslofjorden og Mjøsa for plastbiter i størrelse mellom 0,5 til 25 cm, og mikroplast, altså plastpartikler som er under 0,5 cm. Ved to lokaliteter i Oslofjorden ble det funnet spesielt store mengder: én i Bunnefjorden og én ved Fredrikstad. Resultatene tyder på at små plastbiter og mikroplast ikke er jevnt fordelt i vannmassene, men kan hope seg opp under påvirkning av for eksempel vind og vannstrømmer. I Mjøsa ble det ikke funnet tilsvarende plastansamlinger, noe som kan tyde på mindre tilførsel av plast enn i Oslofjorden.

De nyeste resultatene viste at isopor var den dominerende mikroplasttypen i overflatevann fra Oslofjorden. I én vannprøve ble det funnet hele 58 isoporbiter per kubikkmeter vann – det tilsvarende over 7000 biter i én enkelt prøve.

Isopor brukes blant annet i emballasje, isolasjon og flytebrygger. Båthavner og byggeplasser langs fjorden er tidligere identifisert som viktige kilder til isoporforurensningen. Materialet er lett og flyter, noe som gjør at det enkelt kan spres med strøm og vind og havne langt fra utslippskilden. Isopor brytes også lett ned til små kuler, som kan tas opp av dyr som forveksler dem med mat.

Det har blitt beregnet at det finnes 1 900 000 liter isopor i området, noe som tilsvarende 42 milliarder isoporkuler (Mepex 2024). Nå har vi også funnet slike isoporkuler som ligger og flyter i overflatevann i fjorden. I tillegg til plastproblematikken i seg selv, så kan det også lekke ut skadelige kjemikalier fra plasten til naturen og dyrelivet.

Det pågår arbeid for å redusere lekkasjen av isopor til miljøet. Siden 2021 har det vært forbudt å bruke isopor blant annet i  takeaway-beholdere og drikkebegre. Under den regionale havavtalen OSPAR er det nylig vedtatt et forbud mot nye flytebrygger og bøyer laget av utildekket isopor.

Plast og mikroplast som finner veien til Oslofjorden kommer fra en rekke ulike kilder og transportveier. Dette skjer som følge av menneskelig aktivitet både i og rundt fjorden – blant annet gjennom vannavrenning fra urbane områder og vei, avflassing av maling, tilførsel via elver og nedbrytning av eksisterende plastavfall. Nyere forskning, inkludert NILUs målinger under MIKRONOR-programmet viser at også luft kan være en viktig transportvei for mikroplastforurensning.

MIKRONOR-programmet Mikroplast i kystområder, elver og innsjøer (MIKRONOR) - miljodirektoratet.no

Screening programmet 2022: New environmental pollutants 
﷟"https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2023/desember-2023/screening-programme-2022.-new-environmental-pollutants"

Mikroplast blir forbudt i flere produkter (27. april 2023) 
https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2023/april-2023/mikroplast-blir-forbudt-i-flere-produkter/ 

Forbud mot tilsatt mikroplast vedtatt i EU (29. september 2023) 
https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2023/september-2023/forbud-mot-tilsatt-mikroplast-vedtatt-i-eu/ 

Engangsprodukter av plast: Forbud og krav Veileder: Engangsprodukter av plast: Forbud og krav - miljodirektoratet.no

OSPAR-forbudet mot flytebrygger og bøyer i isopor documents

OF og Mepex rapport fra 2024  Ny rapport avdekker alvorlig forsøpling i Indre Oslofjord - Oslofjordens Friluftsråd