Nyheter

Mangelfull data skaper usikkerhet om hvor mye bildekkpartikler som havner i miljøet. Nå oppfordrer forskere industri og myndigheter til å innføre et system som skal gjøre det lettere å peke på årsak – og slik redusere utslippene.

Mikroalger er en fornybar ressurs. De absorberer CO2 mens de vokser og reproduserer seg selv i raskt tempo. Det er på tide å ta dem i bruk.

Flere elver i Sør-Norge sliter med massevekst av krypsiv. Forskning viser at vi må se lenger enn bare å fjerne disse plagsomme vannplantene, men heller jobbe med underliggende årsaker.

I løpet av de neste fire årene vil det nye europeiske temasenteret sammenstille, systematisere og vurdere kunnskapsgrunnlaget for europeisk miljøpolitikk. Målet er å bidra til at europeisk miljøpolitikk er basert på forskningsbasert kunnskap.

KRONIKK: Et varmere klima gjør at myndighetene må tenke nytt om forvaltningen av reindriften. Løsningen kan finnes i samisk tradisjonell kunnskap, skriver kronikkforfatterne.

KRONIKK: Den bør ikke eksporteres til fattige land der den ofte havner på dynga. Det er på høy tid at vi i vesten tar ansvar for det plastavfallet vi produserer og omfavner mulighetene som ligger i nye, bærekraftige løsninger.

Når CO2-fangstanlegget på Klemetsrud skal rense utslippene fra Oslo, er det ikke nok å undersøke hva som slippes direkte ut av pipene. Vi må også ta hensyn til kjemiske reaksjoner i lufta som kan komme i etterkant.

KRONIKK: På veien mot en fremtid med renere overvann, er det spesielt tre ting som er viktig: redusere forurensningskildene, håndtere forurenset snø og overvann før det havner i elvene og fjorden, og mer kunnskap om overvannets kjemiske sammensetning.

KRONIKK: Naturtoppmøtet i Montreal vedtok nylig en ambisiøs plan for å stanse tapet av natur innen 2030. Parallelt forhandles det på overtid om en bindende avtale for å beskytte naturmangfold i havet. Vil den innfri de samme ambisjonene?

Sunne kantsoner langs Oslos bekker og elver er viktig for å bevare biologisk mangfold – og mye annet. Her er elveforskerens guide til hvordan urbane vassdrag bør se ut, slik at blant annet fisken trives.

– Ja, tror forskerne og industripartnerne bak ALGECO-prosjektet, som skal eksperimentere med (gjen)bruk av avløpsvannet vårt.

Utviklingen av nye niva.no er i gang og skal etter planen være ferdig i juni 2023.

En ny, europeisk rapport tyder på at naturen er mer følsom for nitrogen enn det vi har trodd, og anbefaler nye og strengere tiltak. Konsekvensene kan bli at landbruket må redusere utslipp – i hvert fall i deler av Europa.

Forskningsalliansen NORIN er svært tilfreds med å få Carina Hundhammer som daglig leder.

Hvordan påvirker økosystemene i innlandet, på kysten, i ferskvann og i havet hverandre? Det skal et stort forskerteam undersøke de neste fem årene.

Nå starter gyrobehandlingen av elva Driva i Møre og Romsdal. Ved hjelp av klor og litt rotenon skal regionen bli kvitt lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

NIVA deltar i en rekke arrangementer under Arendalsuka og ser frem til spennende møter og debatter. Her finner du oss.

Utslipp fra landbasert akvakultur kan føre til uakseptable miljøeffekter i utslippsområdet og påvirke organismene som lever der. Nå har vi bedre svar på hva som kan gjøres.

Pål Molander (52) er ansatt som ny administrerende direktør i Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Han kommer fra tilsvarende stilling i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

KRONIKK: Utstrakte forekomster av såkalt lurv på tang, tare og ålegras kan bli en realitet – ikke bare i Sør-Norge, men langs kysten helt opp til Lofoten.