Kjemikalier trolig fra bildekk - nå funnet i blodet til sjøfugl

I en ny undersøkelse av miljøgifter fant NIVA-forskere benzotiazoler i blod fra ærfugl og gråmåke. Stoffene brukes blant annet i produksjon av gummi til bildekk.

De høyeste konsentrasjonene ble funnet i blodet til ærfugl.

Les hele rapporten på Miljødirektoratets hjemmeside.

Mens ærfuglen lever av blåskjell og andre bunndyr fra fjorden, skaffer gråmåkene mye av maten sin fra rester av pølser, kebab og annen «junkfood» fra oss mennesker.

– Det litt ironiske er at ærfuglen trolig får i seg disse bildekk-stoffene nettopp fordi den spiser det den egentlig skal spise, nemlig blåskjell og andre dyr fra sjøen, sier NIVA-forsker Anders Ruus.

Forskerne fant langt tydeligere spor av benzotiazoler i ærfugl enn i gråmåke. Det tydeligste funnet var merkaptobenzotiazol, som bare ble påvist i blodet til ærfugl.

– En sannsynlig forklaring  er at ærfuglen spiser virvelløse dyr som lever på sjøbunnen, der bildekkpartikler samler seg.  Stoffene kan dermed tas opp av organismene som lever der, sier Ruus.

Tidligere analyser fra NIVA viser at Indre Oslofjord har noen av de høyeste nivåene av mikroplast som er målt i norsk natur. Mye bildekkpartikler er å finne på sjøbunnen.

Samtidig har NIVA tidligere også påvist bildekkpartikler i blåskjell fra en rekke overvåkningstasjoner langs norskekysten, inkludert Oslofjorden.

 – Blåskjell er bittesmå renseanlegg, som filtrerer store mengder vann. På den måten får blåskjellene i seg partikler og kjemikalier fra omgivelsene, sier Ruus.

Forskerne understreker at de ikke kan følge de enkelte kjemikaliene direkte fra bildekk til fugl. Men funnene viser at både bildekkpartikler- og kjemikalier nå finnes i flere ledd av økosystemet i Oslofjorden.

– Slike funn er viktige brikker i puslespillet for å forstå og forhindre spredningen av skadelige stoffer i naturen, sier Ruus.

Nesten hvert år analyserer NIVA-forskere bl.a. sedimenter, fisk, blåskjell og sjøfugl fra Indre Oslofjord for miljøgifter på vegne av Miljødirektoratet. I fjorårets undersøkelse analyserte forskerne rundt 230 ulike stoffer.

Målet er å overvåke tilførsler og påvirkninger av miljøgifter, samt undersøke hvordan de beveger seg gjennom næringskjedene, og hvilke stoffer som kan hope seg opp i organismer over tid.

– Dataene vi samler har høy nasjonal relevans, og setter Miljødirektoratet i stand til kunnskapsbasert og aktiv oppfølging av skadelig kjemikaliebruk og -spredning, sier Pål Molander, administrerende direktør i NIVA.

Forskerne i NIVA jobber også aktivt med løsninger som kan bidra til å snu trenden for en sterkt presset Oslofjord.  

 – Vi jobber bredt og utvikler avansert metodikk for å måle mikroplast, bildekkpartikler og miljøgifter i vann, sedimenter og levende organismer, sier Molander. 

Samtidig samarbeider NIVA med kommuner, myndigheter og næringsliv om løsninger som kan fange opp forurensningen før den havner i fjorden.

– Vi trenger både god overvåkning og gode tiltak. Jo bedre oversikt vi har over forurensningsbildet og spredning, desto enklere blir det å sette inn effektive tiltak, sier Molander.

NIVA forsker blant annet på renseløsninger for overvann, smartere overvåkning av miljøgifter og hvordan utslipp fra byer og transport kan reduseres før de når elver, fjorder og havområder.

– Denne typen forskning handler om mer enn å bare peke på problemene. Våre forskere bidrar med konkrete løsninger som bidrar til mindre forurensning i naturen, sier Molander.