Høyere nivåer av evighetskjemikalier (PFAS) på havbunnen i Oslofjorden

Samtidig viser utviklingen langs resten av kysten stort sett stabile eller synkende nivåer. 

– Vi ser en positiv utvikling for mange av miljøgiftene vi overvåker, men Oslofjorden skiller seg ut. Her peker flere piler feil vei, sier seniorforsker Merete Schøyen.

Hun er prosjektleder for overvåkningen av miljøgifter langs norskekysten og Svalbard. 

Resultatene kommer fra den årlige overvåkingen av miljøgifter i kystområdene. Arbeidet ledes av NIVA i samarbeid med Akvaplan-niva og NILU på oppdrag fra Miljødirektoratet. Funnene er samlet i rapporten Contaminants in coastal waters 2024. 

For første gang på over femten år har forskerne tatt sedimentsprøver av havbunnen i forbindelse med denne overvåkningen av miljøgifter. Sedimenter legger seg i lag og fungerer som et arkiv over tidligere utslipp. 

Noen steder kan forskerne datere utslipp helt tilbake til 1950-tallet. 

– Litt som årringer i et tre kan vi lese lagene på havbunnen som en historiebok. For å datere lagene bruker vi blyisotopen Pb-210. Slik kartlegger vi både gamle industrigifter og nyere stoffer som PFAS, sier Schøyen.

PFAS er fluorholdige stoffer som omtales som evighetskjemikalier, siden de nesten ikke brytes ned i naturen.

Du finner evighetskjemikalier i alt fra sminke, skismøring, stekepanner og brannskum. 

På målestasjonen i indre Oslofjord legger det seg mer nye partikler hvert år. 

I Tromsø samler det seg mindre materiale, og forskerne kunne derfor gå lenger tilbake i tid, faktisk helt til 50-tallet!

Historien om miljøgiftene skrives fortsatt, og noen steder ser man en positiv utvikling. 

I Tromsø har forskerne tatt sedimentprøver på havbunnen nær flyplassen. 

– Her ser vi til tider svært høye tall av evighetskjemikalien PFOS. Nivåene når en topp på tidlig 2000-tallet før de synker drastisk frem til i dag. Dette kjemikalet var vanlig å finne i brannskum og ble mye brukt på flyplasser, sier Merete Grung som er seniorforsker i NIVA. 

Nedgangen sammenfaller med forbudet mot PFOS og PFOS-relaterte forbindelser som kom i 2007. 

Utfordringen med evighetskjemikalier som PFOS er som nevnt at det brytes svært sakte ned og det kan over tid bli høye nivåer i organismer

– Slike stoffer kan ha en negativ påvirkning også på oss mennesker. De kan blant annet føre til høye nivåer av kolesterol og redusere effekten av vaksiner, derfor er det så viktig at vi holder et nøye øye med denne utviklingen, sier Grung. 

Den tydelige trenden i Tromsø viser at tiltak og regulering kan ha god effekt. 

– For oss som forskere er det godt å se at forbud og regulering funker. Funnene fra havbunnen i Tromsø gir oss håp, sier Grung. 

Sedimentene i indre Oslofjord forteller en helt annen historie.

Her er faktisk nivået av PFOS stigende. I tillegg ser vi en rekke evighetskjemikalier vi ikke finner spor av på havbunnen i Bergen og Tromsø, verken nå eller tidligere.

– Evighetskjemikaliene vi finner i Oslofjorden stammer fra en rekke ulike kilder. Alt fra eldre industri, til skismøring, matemballasje og personlige pleieprodukter, sier Grung.

Det kan være flere årsaker til at vi finner flere og økende nivåer av evighetskjemikalier i indre Oslofjord.

Oslofjorden er under stort press. Rundt én million mennesker bor i nedbørfeltet. Flere store renseanlegg slipper ut renset avløpsvann til fjorden.

Fjorden har en grunn terskel ved Drøbak. Den fungerer som en kant på bunnen og gjør at vannet i indre Oslofjord skiftes saktere ut enn mange andre steder. Dette kan bidra til at stoffene blir værende lenge i vannmiljøet.

Forskerne understreker at dette er mulige forklaringer som må undersøkes nærmere.

PFAS finnes både i torsk og blåskjell langs norskekysten. Likevel er det ikke PFAS som står bak  overskridelsene av grenseverdiene i 2024.

– Det er fortsatt eldre og velkjente miljøgifter som dominerer. PCB, bromerte flammehemmere (PBDE) og kvikksølv er stoffene som oftest ligger over grenseverdiene i torsk og blåskjell, sier Grung.

Funnene viser at både gamle industrigifter og nyere kjemikalier fra hverdagsprodukter finner veien til fjorden og blir værende lenge i kystmiljøet.

Der det var mulig å beregne utvikling over tid, var de fleste trendene synkende. Både på kort og lang sikt.

Det tyder på at reguleringer virker. Flere av stoffene er forbudt eller strengt regulert, men brytes sakte ned og finnes derfor fortsatt i miljøet.

Overvåkingsrapporten gir viktige data til nasjonal og internasjonal miljøforvaltning.

– Vi har undersøkt nivåer, trender og effekter av miljøgifter i fjorder og langs norskekysten siden 1980-tallet, og de siste årene også på Svalbard. Overvåkingen gir myndighetene grunnlag for å vurdere miljøtilstand, behov for tiltak, samt vurdere sjømattrygghet , sier seniorforsker Merete Schøyen.

Les mer her:

• Oslofjorden hardt ramma – opptil 3 prosent av botnen er restar av bildekk
• Tretti år med overvåking av miljøgifter langs den arktiske kysten - Framsenteret