Algesex kan avsløre nye arter

– Vi må faktisk få disse algene til å ha sex. 

NIVA-forsker Susanne Schneider står ute i Akerselva med vann til knærne. Hun holder opp pekefingeren med det som best kan beskrives som litt grønt slim.

Sammen med forskere fra NMBU og flere internasjonale samarbeidspartnere er den erfarne økologen nå i gang med et nytt prosjekt for å jakte, identifisere og artsbestemme grønnalger i elver rundt omkring i hele Norge. 

or å artsbestemme algene må forskerne få dem til å formere seg seksuelt. Det er lettere sagt enn gjort å få algene i riktig stemning.

– Alger formerer seg gjerne når de blir litt stresset. Derfor samler vi inn alger fra elver over hele Norge og dyrker dem i laboratoriet. Der håper vi at de formerer seg seksuelt, sier Schneider.

I norske elver og innsjøer finnes det antageligvis flere titalls arter av grønnalger vi ikke har oppdaget enda. 

– Vi gir dem bare midlertidige navn, og kaller dem for “pseudo-arter” sier Schneider. 

Bare den lille grønne flekken på fingeren min kan inneholde flere ulike arter, forklarer hun.

Tilbake på NIVAs laboratorium undersøkte forskerne algene i mikroskop.

– Her er det i alle fall fire ulike arter, sier Schneider.

Schneider kunne identifisere minst fire ulike pseudoarter i prøven.

Men ingen av dem kunne artsbestemmes fullt ut. Det skyldes at algene manglet kjennetegn som bare blir synlige når de formerer seg seksuelt.

Grønnalgene er små, men de kan fortelle mye om miljøtilstanden i vannet. 

Noen arter finnes bare i rent vann. Andre tåler høyere nivåer av forurensning. 

Ved å følge hvilke arter som dukker opp eller forsvinner, kan forskerne bedre forstå hvordan elver og innsjøer endrer seg over tid. 

Klimaendringene gjør dette ekstra aktuelt. 

– Noen arter kan forsvinne. Andre kan blomstre opp som ugress, slik vi ser med lurv i Oslofjorden, forteller Schneider.

Slike oppblomstringer kan påvirke både livet i elvene, vannkvaliteten og rekreasjonsmulighetene for alle vi som bruker elva. . 

Ved Norsk institutt for vannforskning overvåker forskerne vann og vassdrag over hele landet. 

Det gir en praktisk fordel når forskerne jakter på nye grønnalger. 

Prøver kan samles inn samtidig som forskerne gjør vanlig miljøovervåking. Dermed kan de kartlegge artsmangfold uten store ekstra kostnader. 

– Og det kaller jeg å slå to fluer i en smekk, sier Schneider.