Til hovedinnhold
English
To menn i refleksdrakter på en båt
Nyheter

Kunstige rev senkes i Oslofjorden for å gi mer liv

Det var en stolt gjeng forskere og Oslofjord-entusiaster på plass da fire kunstige korallalgerev endelig skulle få sin rettmessige plass i fjorden.

Publisert:
Skrevet av
Sindre Haugan
Nøkkelforskere
Eli Rinde

– Jeg har troa! Nå blir det gøy å følge med på hvordan livet i havet tar i bruk disse habitatene, sier Eli Rinde, som er marinbiolog og prosjektleder for NB Oslofjorden,

Kvinne med lue som smiler
God stemning på kaia: Det har vært en lang reise for endelig få revene ut i Oslofjorden.

Gir leveområder for livet i fjorden

De hvite og rosa korallalgerevene etterligner naturtypen ruglbunn. Målet er å gi torsk, hummer og andre dyr nye leveområder i disse konstruksjonene.

Om de kunstige korallalgerevene laget med «CORAPODS

  • CORAPOD etterligner vokseformen til rugl. Rugl er kalkalger som danner den viktige naturtypen ruglbunn. Strukturene skal gi skjul og leverom for arter i fjorden.
  • Vi tester flere materialer: vanlig betong, betong med lecakuler for å redusere pH-en, og keramikk. Vi undersøker også om pukkstein kan gi samme effekt.
  • Corapod ble utviklet i et samarbeid mellom Elin T. Sørensen i Urbant HAV, Eli Rinde (NIVA), og Kåre Grundvåg (UiT).
  • Gjennom NB Oslofjorden og samarbeidet med Vibeke Sjøvoll ved Institutt for produktdesign ved OsloMet, er testing av produksjonen av corapodene i ulike typer materialer og strukturer videreført.

Bare ett av mange tiltak

De kunstige revene er bare ett av ti tiltak for Oslofjorden som testes ut i prosjektet NB Oslofjorden, som blant annet inkluderer utplanting av taregrus for å restaurere sukkertareskog, og utsetting av tare- og blåskjelltau for å bidra til rensing av sjøvannet.

Målet er å lære hvordan tiltakene kan hjelpe naturen i fjorden.

 – Selv om slike småskala tiltak kan hjelpe fjorden, er de viktigste grepene fortsatt å redusere tilførselen av næringssalter, redusere fiskepresset og unngå mer nedbygging av strandsonen,

Klima og miljøminister Sigrun Aasland
Klima- og miljøminister Sigrun Aasland, Une Bastholm og en rekke andre politikere var nylig med ut på fjorden for å lære mer om restaureringstiltakene i NB Oslofjorden

Mer kunnskap om miljøgevinster

Dagens regelverk er i liten grad tilpasset marin restaurering. Derfor bidrar slike prosjekter også til å bane opp veien for denne type tiltak hos saksbehandlere og direktorater.

En av støttespillerne er Oslo havn.

Oslo Havn sikrer vareforsyning til Østlandet og jobber samtidig aktivt med løsninger som kan bidra til en friskere fjord.

– Vår jobb er å sikre vareforsyning til folk i hele Østlandet. Samtidig forvalter vi store havneområder som byens befolkning nyter hver dag. Innbyggerne har et sterkt eierskap til Oslofjorden. Det engasjementet står sterkt i alle oss som også jobber med fjorden hver dag, sier Emma Minken som er miljørådgiver i Oslo Havn.

Kvinne foran Oslofjorden.
Emma Minken er miljørådgiver i Oslo havn. De ønsker mer kunnskap om hvilke restaureringsstiltak som funker best. Foto: Sindre Haugan / NIVA

Oslo Havn bidrar med arealer der forskerne kan teste kunstige rev og andre løsninger i praksis.

– Vi ønsker å lære mer om hvilke restaureringstiltak som virker best. Når vi bygger ut eller endrer havneområder, møter vi krav om tiltak for fjordmiljøet. Da trenger vi kunnskap om hva som gir størst miljøgevinst, sier Minken.

Relaterte tema

Sist oppdatert