Miljøprøvebanken åpnet for uttak
Seminaret «Miljøprøvebanken – en gullgruve for forskning» trakk en rekke tilhørere fra næringsliv og forvaltning, som sammen fikk servert 15 foredrag og innledninger i et fullsatt CIENS Toppsenter.
Forvaltning og avkastning
Dagen ble innledet av styreleder i CIENS, Greta Bentzen.
Bentzen påpekte i sin innledning at i Miljøprøvebanken (MPB) er hver prøve unik, og det er derfor viktig med god forvaltning av banken. Hun la til at som i alle andre banker er det viktig med god avkastning og kapital.
Malene Vågen Dimmen fra Miljødirektoratet, som var dagens koordinator orienterte om bakgrunnen for seminaret før Anders Bignert fra Naturhistoriska riksmuseet i Sverige delte erfaringer fra Söta Brors Miljøprøvebank.
Deretter gikk Eirik Fjeld, prosjektleder for MPB og forsker i NIVA, gjennom bankens prøver og prosedyrer for både innskudd og uttak.
Eirik Fjeld redegjør for Miljøprøvebankens organisering og prosedyrer. (Foto: Harald B. Borchgrevink, NIVA).
Elisabeth Lie, leder for bankens ekspertgruppe, informerte deltagerne om søknadsprosessen for uttak. Ekspertgruppen består av:
Elisabeth Lie (leder), Norsk institutt for vannforskningGeir Wing Gabrielsen, Norsk PolarinstituttBjørn Munro Jenssen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetKatrine Borgå, Universitetet i OsloMartin Schlabach, Norsk institutt for luftforskningBente Nilsen, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskningAnders Bignert, Naturhistoriska riksmuseet
Kunnskapsbehov
Andre del av programmet tok for seg forvaltningens kunnskapsbehov. Denne sesjonen ble ledet av Forskningsrådet, og Eli Vike frå Miljødirektoratet innledet med å besvare spørsmålet: «Hva vil vi med banken?».
Videre stilte Sjur Andersen, også fra Miljødirektoratet, spørsmålet om miljødata kan føre til at miljøgifter blir forbudt, før Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt berettet om forvaltning i Arktis og kunnskapsbehovet om miljøgifter i Nord.
Sesjonen ble avsluttet med Folkehelseinstituttets Helle Margrete Meltzer og Miljøprøvebanken som inspirasjon for human biobank.
Utfordringer
Tredje og siste sesjon tok for seg forskningsutfordringer.
Christina Abildgaard fra Forskningsrådet delte innledningsvis strategiske tanker om bankens muligheter. Deretter viste forskningsleder i NIVA Bert van Bavel til erfaringer med bruk av prøvebanker i Japan og Europa samt metodeutvikling for nye miljøgifter.
Miljøbankens muligheter for analyse av biologiske effekter av miljøgifter ble presentert av Ketil Hylland fra Universitetet i Oslo, etterfulgt av NINA-forsker Jan Ove Bustnes’ om populasjonsøkologi og miljøgifter – kan miljøprøvebanken bidra?
Seminaret ble avsluttet med NILU-forsker Martin Schlabachs foredrag om metoder for suspect/non-target screening mot miljøprøvebankens muligheter.
Malene Vågen Dimmen, seminarets koordinator og rådgiver i Miljødirektoratet, beretter at direktoratet fant arrangementet inspirerende.
- Miljødirektoratet synes det var eit vellukka arrangement med mange spanande presentasjonar. Seminaret var til stor inspirasjon i vidare arbeid med Miljøprøvebanken. Vi håpar og trur at også dei frammøtte vart inspirert – helst i den grad at det no vil ramle inn med søknader om uttak, sier Vågen Dimmen.
Også Christina Abildgaard takker foredragsholderne for svært lærerike foredrag.
- Vi har store forventninger til at Miljøprøvebanken vil frembringe nyttige data i framtidige prosjekter finansiert av Forskningsrådet, avslutter Abildgaard.
Banken er dermed offisielt åpnet for uttak. Du kan lese mer om prosedyrene for uttak her.
>> Les også Ellen Hambros blogg om banken
Presentasjoner (pdf)
Miljøprøvebanken— hvorfor, hvem, hva og hvordan?
Erfaringer fra en annen miljøprøvebank: Anders Bignert, Naturhistoriska riksmuseetPresentasjon av bankens prøver, prosedyrer og organisering: Eirik Fjeld, CIENSPresentasjon av ekspertgruppa og informasjon om søknadsprosessen: Elisabeth Lie, leder i Miljøprøvebankens ekspertgruppe
Forvaltningens kunnskapsbehov
Hva vil vi med Miljøprøvebanken?: Eli Vike / Marit Kjelby, MiljødirektoratetKan miljødata føre til at miljøgifter blir forbudt?: Sjur Andersen, MiljødirektoratetForvaltning i Arktis—kunnskapsbehov om miljøgifter: Geir Wing Gabrielsen, Norsk PolarinstituttMiljøprøvebanken som inspirasjon for human biobank: Helle Margrete Meltzer, Folkehelseinstituttet
Forskningsutfordringer
Strategiske tanker om bankens muligheter: Christina Abildgaard, ForskningsrådetErfaring med bruk av prøvebanker i Japan og Europa, metodeutvikling for nye miljøgifter: Bert van Bavel, NIVAMiljøprøvebanken—muligheter for analyse av biologiske effekter av miljøgifter: Anders Goksøyr, UiB / Ketil Hylland, UiOPopulasjonsøkologi og miljøgifter—kan miljøprøvebanken bidra?: Jan Ove Bustnes, NINASuspect/non-target screening-metoder vs miljøprøvebankens muligheter: Martin Schlabach, NILU