Til hovedinnhold
English
Nyheter

Når sola snur, snur ishavsrøya døgnet

I stummende mørke, under metervis med is og snø i Ellasjøen på Bjørnøya, tikker likevel ishavsrøyas indre klokke i takt med døgnet. Unntaket skjer i romjulen, når året er på sitt aller mørkeste, og om sommeren når midnattsolen står på sitt høyeste. Da blir røya døgnvill.
Publisert:

 

De ulike årstidene i arktiske strøk har ekstreme forskjeller; om sommeren er solen konstant over horisonten, gjennom mye av vinteren er den konsekvent under. Lysforholdene påvirker både mennesker og dyr; mørketiden kan bringe dårlig søvn og liten appetitt, midnattsol overskudd og spisegilde. Men også under vannoverflaten, der lyset sjelden trenger ned, lar beboerne seg påvirke av årstiden.

Fryser på, lys av

Ishavsrøya, den nordligste ferskvannsfisken i verden, har tilpasset seg en tilværelse i kulde, mørke og næringsfattige omgivelser. Til tross for et liv i den mørke fryseboksen, har et forskerteam fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Akvaplan-NIVA og Durham University, oppdaget at røya oppfører seg annerledes avhengig om det er dag eller natt.

Unntaket er to uker mot slutten av året og i juni og juli når midnattsolen står som høyest; da blir ishavsrøya døgnvill.

Ishavsrøya blir døgnvill på årets mørkeste - og lyseste - tider.  (Foto: Jenny Jensen)Ishavsrøya blir døgnvill på de mørkeste - og lyseste - tidene av året. (Foto: Jenny Jensen).

Fulgte fisk året rundt

Undersøkelsen, som er den første helårsundersøkelsen av frittsvømmende fiskers reaksjon på ekstreme arktiske forhold, foregikk tilbake i 2010. Resultatene er rykende ferske og publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Biology Letters.

- Ved hjelp av avansert akustisk telemetriteknologi fulgte vi 23 fiskeindivider i Ellasjøen gjennom hele året, også i perioden innsjøen er islagt, sier Kate Hawley, forsker i NIVA og førsteforfatter av artikkelen.

Røyas døgnrytme var altså i tråd med lys – og - mørkeforholdene gjennom mye av året, men på det aller mørkeste – og aller lyseste – virket ikke røya å klare å skille døgnets tider fra hverandre.

- Endringene i lysforholdene i tiden rundt vintersolverv og midtsommer var antagelig for små til å bli oppdaget av ishavsrøya, sier Hawley.

Tilpasser seg

Samtidig kan den arytmiske oppførselen til røya bety at det er fordelaktig med bevegelse døgnet rundt på denne tiden av året.

- Den daglige og sesongavhengige aktiviteten til ishavsrøya i Ellasjøen tyder på at røya har en indre klokke som gjør at sykluser for spising, vekst og paring tilpasses et liv i fryseboksen, avslutter Kate Hawley.

>> Les også: Evolusjon i sanntid på Bjørnøya

Referanse

Hawley KL, Rosten CM, Haugen TO, Christensen G, Lucas MC. 2017 Freezer on, lights off! Environmental effects on activity rhythms of fish in the Arctic. Biol. Lett. 13: 20170575. http://dx.doi.org/10.1098/rsbl.2017.0575

Sist oppdatert