Oslos blå havnepromenade – hvordan utvikle en marin ødemark til gode marine nabolag?

Oslo har en rekke mål for Fjordbyen, som å ta vare på og styrke naturmangfoldet i fjorden, flere badeplasser og helårs sjøbad, nedskalert cruisetrafikk og nye friområder. Alt dette krever kunnskap om hva som befinner seg under havoverflaten. Forskere ved NIVA og NMBU har dukket ned i de urbane sjøområdene langs havnepromenaden for å se på dagens situasjon - og potensialet for å utvikle et bedre byrom for både livet under vann og folk på land.

Et godt marint nabolag under Vippetangen (Foto: NIVA).

Oslos fjærelandskap har blitt omformet, fylt ut og forurenset gjennom mange år. Strandlinjen er fundamentalt endret og havnefunksjonene har bokstavelig talt tatt over for det marine naturmangfoldet flere steder. Det urbane sjøområdet har vært ansett som «tapt natur» – både estetisk og funksjonelt. Å gjenskape den naturlige tilstanden er sannsynligvis ikke mulig, men reparasjon og restaurering vil styrke det marine livet. En vital blågrønn struktur er også et viktig satsningsområde i Oslo kommunes ferske mulighetsstudie: « Aktiv vannflate». Her skal livet i den urbane fjæra og hovedstadens urbane sjøområder tas på alvor for å skape et bedre bymiljø.

På oppdrag for Bymiljøetaten har marinbiologer og oseanografer ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og doktorgradsstipendiat i landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Elin T. Sørensen, studert mulighetene for re- og nyetablering av biologisk mangfold i Fjordbyen.

For de urbane sjøområder er det store kunnskapshull både globalt og nasjonalt i Norge, og det er derfor et sterkt behov for tverrfaglig samarbeid. Marinbiologene vet lite om hvilke arter som finnes eller deres biologi og samspill i urbane områder. Utbyggerne, planleggerne og landskapsarkitekter har i lang tid oversett livet og landskapet i sjø. Rapporten fra NIVA og NMBU, som forfatterne har valgt å kalle rewild, bygger på et tett tverrfaglig samarbeid mellom disse ulike fagområdene. Det er nødvendig for å få et helhetlig perspektiv på mulighetene og begrensningene for å bygge opp Fjordbyens biologiske mangfold. Det er også nødvendig for å kunne utvikle konkrete løsningene for å bedre forholdene. Utredningen, som med rette kan kalles et nybrottsarbeid her til lands, kan leses her.

Forskerne brukte Dory, en Blueye undervannsdrone, til å undersøke 21 steder langs Fjordbyens havnepromenade – fra Alnas utløp ved Grønlia til innerst i Frognerkilen. En kort smakebit fra Dorys ekspedisjon kan sees her.

 

Kartet, hentet fra rapporten, viser de 21 stedene som ble undersøkt med Dory på feltbefaringen 4. oktober 2019. Figur: Elin T. Sørensen/NMBU 2019 © BONO).

Indre Oslofjord har vært undersøkt gjennom flere studier i regi av både NIVA, NMBU og andre aktører. Denne kunnskapen, sammen med de ferske erfaringene fra befaringen, ga et godt utgangspunkt for vurderingen av dagens og framtidens muligheter for det marine livet i Fjordbyen.

- Fokus i vår undersøkelse har vært å vurdere dagens situasjon og fra et tverrfaglig ståsted finne ut hvor det er mulig å reparere og bedre byrommet for det marine livet; og hva som i så fall må til, sier Eli Rinde, prosjektleder og seniorforsker ved NIVA.

fire personer i båt

Fra befaringen langs Oslos blå havnepromenade. Fra venstre: toktleder Mats Walday, dronepilot Harry Simmons, Bymiljøetatens Thomas André Ruud og landskapsarkitekt Elin T. Sørensen. (Foto: Harald B. Borchgrevink, NIVA).

Tilstand og muligheter i ulike områder

På sin ferd fra Grønlia til Frognerstranda studerte forskerne spesielt terreng- og vekstflater og lystilgang ned i vannmassene. Dette er viktige betingelser for marint biomangfold og avgjørende trivselsfaktorer for livet under vann. Kombinert med kunnskap om andre lokale forhold som næringssalter, oksygennivå og eventuelle miljøgifter fra andre studier og tidligere undersøkelser, ga forskerne følgende vurdering av tilstanden og mulighetene for tiltak i seks ulike områder:

Frognerkilen
Har i dag lite marinbiologisk mangfold og dårlig vannsirkulasjon. Forskerne fant bakteriebelegg på den bløte bunnen innover i kilen, og fremmede arter som stillehavsøsters og japansk drivtang. Over halvparten av kilen er i dag dekket med brygger og båtplasser. Reparasjon og utvidelse av Frognerelvas utløp vil, sammen med håndtering av overvann, kunne motvirke og ta imot flom i Skøyenområdet. Fjerning av flytebryggene vil bedre vannsirkulasjonen. Frognerkilen er en av Fjordbyens større gjenværende utviklingsområder og forholdene ligger godt til rette for en helhetlig utforming av den urbane fjæra.

Filipstad/Tjuvholmen
Har god vannsirkulasjon og gode oksygenforhold og derfor et stort potensial for marint liv. Her er det plass til å etablere større kunstige rev, undervannshager med blå skog som ålegrasenger og tangsamfunn. Det pågående planarbeidet bør inkludere liv og landskap under vann. Sjøkanten fra Frognerstranda til Filipstad bør behandles som en sammenhengende blågrønn infrastruktur.

Pipervika med Aker brygge, Rådhusbryggene og Akershuskaiene
Dette er et veletablert byrom med mye båttrafikk og havnevirksomhet. Dyrelivet på de gamle blokkmurskaiene var overraskende rikt, men på grunn av sjøtrafikken anses områdene som lite egnet for tiltak.

Vippetangen
Har gode marine miljøforhold og strømforhold. Forskerne fant relativt rikt dyreliv på bryggepilarer og sjøbunn. Vippa er et populært område og nye tiltak som fremmer biologisk mangfold kan formidles til et bredt publikum. En av løsningene som foreslås er å etablere en pilot for dyrking av østers og blåskjell som kan serveres på stedet eller i andre av Fjordbyens restauranter.

Bjørvika/Bispevika
Flere av Fjordbyens gjenværende utviklingsområder finner vi i Bjørvika og Bispevika. Her ligger forholdene godt til rette for kystreparasjon og en ny urban fjæreutforming. Utbyggingen i Bispevika bør tilrettelegge for marint liv gjennom en marin landskapsarkitektur som fremmer biologisk mangfold og former gode levesteder også for livet under vann. Dette omfatter valg av materiale og utforming av bygningsflater og landskap. Det bør lages en helhetlig plan for området, som omfatter bruk og kvaliteter ved flyteelementer i sjøen, utvidelse av Akerselvas kantsone og mulige tiltak for å bedre vannsirkulasjonen.

Lohavn/Grønlia
Området har per nå lite marinbiologisk mangfold, men potensialet for å bedre forholdene for marint liv er stort. Alnas landskap fortjener oppmerksomhet og forskerne anbefaler at det legges vekt på løsninger som både tar vare på og styrker elveutløpet og det marine livet. Å tilby tredimensjonale leveområder for lokale arter, eksempelvis marine hengende hager og hus til krabber og hummere på sjøbunnen, er blant de foreslåtte tiltakene. Overvåking av hva som tilføres fjorden fra Alna er anbefalt; Alna er som kjent en elv med til dels stor forurensningsbelastning. 

Fullt og helt, ikke stykkevis og delt

Prosjektets faggruppe har stor tro på at det marinbiologiske mangfoldet i Fjordbyen kan styrkes med de rette tiltakene. Tilstand i og forslag til forbedringer av de ulike områdene er oppsummert i oversikten over.

- I dag preges utviklingen av en manglende helhetlig tilnærming; tiltak er ikke satt i sammenheng, og det er heller ikke lagt vekt på oppfølging og videreutvikling av utførte tiltak, sier Rinde.

Enkelte grep for å bedre biomangfoldet er allerede tatt på Tjuvholmen, ved Operaen og på Sørenga, men i Bymiljøetatens og Fjordbyens nye satsning anbefaler forskerne en langsiktig og helhetlig planlegging hvor også nabokommunene i Oslofjorden inkluderes.

En marin landskapsarkitektur

- Løsningene vi skisserer vil øke både mangfoldet av marine planter og dyr i fjorden, og også menneskelig opplevelseskvalitet, trivsel og livsgrunnlag, sier Elin T. Sørensen.

Samarbeid mellom landskapsarkitekter, oseanografer og marinbiologer er sjelden vare. Gjennom arbeidet har prosjektgruppen etablert en rekke nye begreper og tilnærminger som er viktige bidrag til fagfeltet som vil komme til nytte når også andre byer og havneområder skal tenke og handle blågrønt.

- Som naturen på land må den marine naturen inkluderes som en likeverdig del av vårt blågrønne miljø og infrastruktur, avslutter Sørensen.

3D-animasjon med eksempel på en marin landskapsarkitektur i form av kaikant med kambrosilurstruktur som tilbyr diversitetsfremmende og tre-dimensjonale habitater i sjø (Konsept: Elin T. Sørensen, fotogrammetri og 3D-visualisering: Ivar Kjellmo. Støttet av NMBU ARD Innovation).

Referanse

Eli Rinde, Elin T. Sørensen, Mats Gunnar Walday, Camilla With Fagerli, Hartvig Christie; André Staalstrøm, Line Johanne Barkved, Henry Simmons og Harald Bonaventura Borchgrevink (2019): Reetablering av biologisk mangfold i Oslos urbane sjøområder. NIVA-rapport 7426-2019.

Sist oppdatert 24.03.2020