Sjelden dypvannssituasjon i Oslofjorden

I løpet av 2018 og 2019 har det vært dypvannsfornyelse i de fleste terskelfjordene på Østlandet. Det medfølgende fraværet av anoksisk bunnvann er altså gode nyheter for livet på havbunnen, siden vannmassene under anoksiske forhold blir helt oksygenfritt og alt høyerestående liv dør.

– Forrige gang vi var i en tilsvarende situasjon var forsommeren 2013, for seks år siden, sier NIVA-forsker og oseanograf André Staalstrøm.

Baksiden av medaljen er imidlertid at store mengder næringssalter er brakt opp til overflatelaget. Situasjonen kan blant annet gi uønsket algevekst.

Flere overvåkningsprogrammer

Vannmassene fra svenskegrensa til Jomfruland overvåkes i tre omfattende overvåkningsprogrammer som ledes av NIVA. Ett program tar for seg Oslofjorden innenfor Drøbaksundet, og ett program for områdene utenfor. Begge er finansiert av kommunene langs kysten. I tillegg har Miljødirektoratet Økokyst delprogram Skagerrak, som dekker sentrale deler av Oslofjorden og Grenland.

I dette kystområdet finnes en rekke bassenger der undersjøiske terskler gjør at vannmassene nær bunn får så lang oppholdstid at alt oksygenet brukes opp. Da oppstår såkalte anoksiske forhold.

– Disse naturlig oksygenfattige områdene er sårbare og tåler mindre tilførsler enn andre områder, forklarer Staalstrøm. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Næringsrikt vann løftes opp

I Indre Oslofjord innenfor Drøbaksundet, viser undersøkelser at opp mot 11 kvadratkilometer av havbunnen kan være helt oksygenfritt. Tidligere undersøkelser viser at det i løpet av vinteren har vært en fullstendig dypvannsfornyelse i Indre Oslofjord, som har løftet opp alt det anoksiske bunnvannet.

I løpet av vinteren og våren 2018-2019 har det også vært dypvannsfornyelse i Frierfjorden, Iddefjorden og Drammensfjorden. Her snakker vi om opp mot 30 kvadratkilometer død havbunn, hvor det nå er kommet ned friskt, oksygenrikt vann.

– I basseng med anoksiske forhold finnes det ikke høyerestående liv som bruker opp næringssaltene, og derfor blir det med tiden svært høye konsentrasjoner av silikat, fosfat og ammonium. Under dypvannsfornyelser løftes disse svært næringsrike vannmassene opp til overflatelaget, forklarer Staalstrøm.

Da det var dypvannsfornyelse i Håøyfjorden i Grenland i mars 2018, ble det blant annet målt 2270 mikrogram silkat (SiO2) per liter i overflatelaget. Anslagsvis ble ca. 650 tonn silkat løftet opp fra Håøyfjordens dypvann i løpet av kort tid.  

Grunnlag for algevekst

Nå har det altså vært dypvannsfornyelse i en rekke fjorder i samme tidsrom, og dette har også løftet opp næringssalter til overflatelaget. Blant annet ble det målt svært høye næringssaltkonsentrasjoner i overflaten i Indre Oslofjord etter dypvannsfornyelsen der.

Disse næringssaltene har gitt grunnlag for algevekst på vårparten i år.

– Stor algevekst om våren er et helt naturlig fenomen, kalt «våroppblomstringen», forteller marinbiolog Anette Engesmo i NIVA.

– I løpet av vinteren og tidlig vår tilføres det næringssalter; dette kan være dypvann som kommer opp til overflaten, men det kommer også med ferskvannstilførsel fra elver, samt smeltevann fra snø og is, sier Engesmo.

Tilførselen av ferskvann bidrar til en lagdeling av vannsøylen der kiselalgene kan vokse eksplosivt i det øverste, opplyste laget. Kiselalgene vokser frem til de har brukt opp det tilgjengelige silisiumet, og da tar andre, mer saktevoksende algegrupper typisk over dominansen.

– Tilførselen av så mye «ekstra» næringsstoffer vil som regel kunne føre til mye ekstra algevekst i år, men dette er for tidlig å konkludere med, avslutter Engesmo.

Tabellen over viser de siste målingene av oksygenmetning ved bunn. Mest sannsynlig finnes det fortsatt anoksiske bunnvann i Horten havn og Hunnebunn nær Sarpsborg, men herfra finnes det ikke oppdaterte målinger av oksygenmetning ved bunn.