Prosjekt Elg - trafikk i Stor-Elvdal 2000-2004. Hvordan unngå elgpåkjørsler på vei og jernbane?

Sammendrag

De siste ti årene ble det påkjørt to og en halv ganger så mange (0,70) elg per kilometer på jernbanen som på veien (0,29) selv om det daglig går bare rundt 12 tog mot hele 2000 biler gjennom Stor-Elvdal. Mesteparten av påkjørslene på jernbanen (95 ) ogveien (81 ) skjedde om vinteren. De radiomerkede elgene viste et generelt trekk fra høyereliggende strøk til snøfattige deler av dalbunnen med samferdselsårene når snøen ble dyp i høyden. En del elg lever likevel nær samferdselsårene gjennom sommeren, noen blir påkjørt på veien, men nesten ingen ble påkjørt av toget i den snøfrie perioden. Lengden på perioden med mye snø gjennom vinteren forklarte storparten av variasjonen av påkjørsler mellom år med hele 85 % på jernbanen, men bare 54 % på veien. Alt tyder på at elgen blir påkjørt når de krysser veien. Om vinteren kommer trekkelg ned mot samferdselsårene, det skjer mange kryssinger og dermed mange ulykker. Om sommeren krysser bare de få stedegne elgene, og det skjer få påkjørsler. På jernbanen skjer derimot få påkjørsler under kryssing fordi det går så få tog. Mange elger blir derimot påkjørt når de oppholder seg på jernbanelinjen. Elgen oppholder seg på jernbanelinjen bare i den perioden vi har snø, ikke om sommeren når de bare krysser sporet. Tiltak mot jernbanepåkjørsler bør derfor ikke hindre at elgen krysser jernbanelinja, men at elgen oppholder seg langs linjen. I prosjektperioden var vintrene lange og antall påkjørsler gikk opp. Da vi korrigerte for vinterlengde og analyserte alle data over lang tid, så vi at rydding innenfor jernbanegjerdet og fôring hver for seg reduserte påkjørselstallene til nesten halvparten (henholdsvis 49 og 40 ) av det forventede på de strekningene der tiltakene ble satt inn. Påkjørselsstedene synes å bli bestemt av storskalige landskapsforhold, fordi påkjørselsrisikoen var stor på enkelte lengre strekninger. På veien ser vi likevel lange strekninger med svært få påkjørsler. Effekten av rydding langs vei kunne ikke evalueres siden ryddingen ble startet så tidlig at vi ikke har nøyaktige data for analyse. Også eksperimentene viste at både bortrydding av alt elgfôr innenfor jernbanegjerdet og elgfôring reduserte påkjørslene til nær halvparten av det forventede. Vi fant i ryddeeksperimentet at økt tilgang på vegetasjon like utenfor jernbanegjerdet, når det var ryddet innenfor, reduserte antall påkjørsler. Dette underbygger igjen at elgene blir påkjørt når de oppholder seg på jernbanelinjen, ikke når de krysser den. Både møkkregistreringen og radiotelemetristudiet viste at elgene i stor grad oppholder seg nær fôringsplassene. Også de nyanlagte fôringsplassene trakk elgen til seg slik at de GPS-merkede elgene var nærmere enn 250 m i 40 % av tiden. Da fôringen opphørte fire dager ved de lenge brukte fôringsplassene i Imsdalen, ble elgene i området urolige og gjennomsnittsavstanden til elgene fra fôringsplassene økte fra 279 til 818 m. En elg søkte så langt som 1343 m fra fôringsplassen mens lengst avstand fra fôringsplass mens det ble fôret var 818 m. Et fôringssystem sammenbundet med oppkjørte spor ned til 300 m fra riksveien holdt elgen i stor grad fra å krysse veien. Denne fôringen førte også til at påkjørslene på veien ble halvert i forhold til forventet, men det var noe usikkerhet i estimatet. Through the last ten years, two and a half times as many moose have been killed per kilometre on the railway line (0.70) than on the roads (0.29) in Stor-Elvdal, although the daily number of trains is only 12 compared to 2000 cars. Most of the collisions on the railway (95 ) and road (81 ) occur during 5 winter months. The radio collaring study showed that the moose generally migrate from higher elevated areas when snow gets too deep during winter, towards lower areas with less snow cover. Unfortunately, this is