Utredning av kalkingsbehov for utvalgte målarter i enkelte grensevassdrag mot Sverige

Sammendrag

Johnsen, S.I., Garmo, Ø.A., Larsen, B.M. & Olstad, K. 2020. Utredning av kalkingsbehov for utvalgte målarter i enkelte grensevassdrag mot Sverige. NINA Rapport 1805. Norsk institutt for naturforskning. Tidligere kalking i grensevassdragene mot Sverige ble stanset på norsk side i 2013. Det er en viss bekymring for at det likevel fortsatt foreligger behov for kalking i enkelte vassdrag innen dette området for å unngå forsuringsskader og tap av bestander av stor bevaringsbiologisk verdi. I denne utredningen har vi vurdert mulig kalkingsbehov for å bevare elvemusling, edelkreps og røye i enkelte grensevassdrag mot Sverige. Utredningen baserer seg på eksisterende data og kunnskap fra tilgjengelige rapporter om forekomster og bestandsforhold for elvemusling og kreps i området, vannkjemidata og kunnskap/data fra overvåkingen etter kalkingsavslutningen i Hedmark. Utredningen vurderer eksisterende vannkvalitet opp mot miljøkravene for de aktuelle målartene, målartenes bestandsstatus og i hvilken grad denne er påvirket av eksisterende vannkvalitet. I tillegg er det gjort en vurdering av i hvilken grad eksisterende vannkvalitet antas å avvike fra naturtilstanden, samt en vurdering av fremtidig utvikling. Vrangselva: Basert på dagens og fremtidige vannkjemiske forhold bør det vurderes å gjenoppta kalking i S. Øyungen med utløpsbekk. Dette fordi edelkreps synes å ha respondert godt på kalking i denne delen av vassdraget tidligere, og fordi det i de nedre deler av utløpsbekken konkluderes med at uten tiltak for å bedre vannkvaliteten og en økning i bestanden av vertsfisk står muslingene i Bråtaåa i fare for å dø ut over tid. Det foreslåes innsjøkalking av S. Øyungen med en tilleggsdosering lengre ned i vassdraget for å styrke bestanden av elvemusling i Bråtaåa. Det foreslåes en årlig overvåking av vannkjemiske forhold (vår og høst), en tre-fire års syklus for edelkreps og en seksårs syklus for elvemusling. Undersøkelsene for edelkreps i selve S. Øyungen og øvre deler av utløpsbekken dekkes i dag opp av det nasjonale overvåkingsprogrammet for edelkreps. Det anbefales ikke å igangsette kalking i Bæreia på nåværende tidspunkt, men det foreslåes en årlig overvåking av vannkjemiske forhold (vår og høst) og en overvåking av edelkrepsbestanden med en tre til fireårig syklus. Det vil vurderes å foreslå og innlemme Bæreia (med etablerte stasjoner) i det nasjonale overvåkingsprogrammet for edelkreps. Billa: Det anbefales ikke kalking i Billa på nåværende tidspunkt, men det foreslåes en årlig over-våking av vannkjemiske forhold (vår og høst) og en overvåking av edelkrepsbestanden med en tre til fireårig syklus og elvemuslingbestanden med en seksårig syklus. Billa vil innlemmes som lokalitet i det nasjonale overvåkingsprogrammet for elvemusling allerede fra 2021. For edelkreps er én elfiskestasjon og eDNA-innsamling innlemmet det nasjonale overvåkingsprogrammet. Det bør vurderes å innlemme et av Bellingenvannene også i dette overvåkingsprogrammet. Høljavassdraget: I følge en utredning fra Länsstyrelsen i Värmland dekkes behovet for kalking av hensyn til laksen i Klarälven i Høljanvassdraget av kalkingstiltakene på svensk side. Rotnavassdraget: Det er særlig i Kalsjøen det har vært kjent at det var en god røyebestand. Undersøkelser i 2015-2018 viste imidlertid at røyebestanden var tynn. Med pH-verdier på ca. 6,4 og estimerte fremtidige pH-verdier rundt 6,5 er pH-målet for røye oppnådd. En eventuell be-standsnedgang for røye i Kalsjøen kan skyldes en økt grad av humifisering og rekrutteringssvikt hos røye. Videre undersøkelser er imidlertid nødvendig for å følge opp dette. Med tanke på elvemuslingen i elvepartiene nedstrøms Nøklevatnet anbefales det per i dag ikke kalking, men det bør gjennomføres en årlig oppfølging av vannkjemien i utløpet av Nøklevatnet og Kjerkesjøen (vår og høst) og en seksårig undersøkelsessyklus for elvemusling. Mangenvassdraget: Mangenvassdraget har trolig ikke hatt noen opprinnelige naturlige bestander av elvemusling. Funnene gjort i vassdraget er også helt sporadiske, og bevaringsverdien til elvemuslingen i dette systemet er trolig minimal. Generelt synes Mangenvassdraget å ha dårlige vannkjemiske forhold for kreps, med lav pH og lave kalsiumnivåer. Både dagens nivåer og beregninger frem i tid viser at både pH- og kalsium- verdier i vassdraget ligger langt under de anbefalte vannkjemiske grensene for edelkreps. Dette synes å være et svært lite egnet vassdrag for edelkreps fra naturens side (1860-nivå), og ønsker man å ivareta edelkreps i dette vassdraget bør det lages en helhetlig kalkingsplan.