Tilførselsprogrammet 2012. Overvåking av havforsuring av norske farvann

Sammendrag

Denne rapporten gjelder undersøkelser av havforsuring som er utført av IMR, NIVA og BCCR på oppdrag fra Klif i 2012. Den er basert på målinger på strekningen Oslo-Kiel og Tromsø-Longyearbyen utført av NIVA, vannsøylemålinger langs faste snitt i Nordsjøen (Torungen – Hirtshals), Norskehavet (Svinøy-NW), og to snitt i Barentshavet (Vardø-N og Fugløya-Bjørnøya) utført av Havforskningsinstituttet, og kontinuerlige overflatemålinger av pCO2 i Norskehavet utført av BCCR i 2012. Resultatene fra Barentshavet viser en klar sesongvariasjon i de øvre 100 m av vannsøylen, som for det meste er styrt av primærproduksjon og ferskvannstilførsel gjennom året. I nordøstlige Barentshavet (Vardø-N) lå metningsgrad for aragonitt (Ar) mellom 1,1 og 2,2 med minimumsverdier i polarvannet ved sørspissen av Svalbard. I tillegg påvirkes karboninnholdet her av polarvannet, spesielt tydelig i den nordlige delen av Barentshavet. Mellom Fugløya og Bjørnøya vistes tydelig sesongvariasjon på grunn av ferskvannstilførsel og primærproduksjon. I Norskehavet var det stor variasjon fra kyst til åpent hav og karboninnholdet påvirkes av kystvannet som brer seg vestover i løpet av sommeren. Konklusjonen er at overflatevann i områdene som er studert i denne rapporten er mettet i forhold til både kalsitt og aragonitt. Laveste metningsgrad ble funnet i polarvannet i nordøstlige Barentshavet. Det er i tillegg viktig å merke seg at metningshorisonten i dyphavet stiger, og per i dag er undermetning av aragonitt påvist på 2400 meters dyp i Norskehavet. Hastigheten av havforsuringen bestemmer når undermetning utvikles både i dyphav og overflaten. Hastigheten for utviklingen vil kunne estimeres nøyaktig først når målinger fra flere år foreligger.