Til hovedinnhold
English
Nyheter

Ikke all tareskog er truet

Tareskoger i Europa, og også på verdensbasis, er truet av klimaendringer, forurensning og fiskepress. Imidlertid er forholdet todelt når det gjelder de norske tareskogene. Langs kysten av Skagerrak og Vestlandet er tareskogene i tilbakegang, mens i Nord-Norge vokser store tareskoger tilbake.
Publisert:

Dette innlegget var først publisert på Trine Bekkbys forskning.no-blogg, og er forfattet av Hartvig Christie i samarbeid med en rekke NIVA-kolleger. NIVA har Norges største fagmiljø innen forskning på tareskog.

I Aftenposten 7. mars skriver Lasse Gustavsson, Oceana Europa, om manglende interesse eller motstand fra norsk hold mot å få tareskoger inn på OSPARs liste over truete naturtyper. Vi hverken kan eller vil si noe om norske myndigheters holdning til denne saken, men kan etter ca. 30 år med forskning langs hele norskekysten si noe om tareskoger og klima. Det er riktig som Gustavsson påpeker at tareskoger i Europa, og også på verdensbasis, er truet av klimaendringer, forurensning og fiskepress. Imidlertid er forholdet todelt når det gjelder de norske tareskogene.

Langs kysten av Skagerrak og Vestlandet er tareskogene i tilbakegang, mens i Nord-Norge vokser store tareskoger tilbake. Begge steder spiller endringer i klima en viktig rolle. I sør og vest er det sannsynligvis en samvirkende effekt mellom temperaturøkning, forurensninger og fiskepress som medfører at tareskoger går tilbake. Lenger nord forsvant store arealer tareskog allerede for 45 år siden, noe som skyltes nedbeiting fra kråkeboller, men fra Midt-Norge og nordover har tareskoger gradvis kommet tilbake fordi kråkeboller nå dør ut. Disse kråkebollene er en kaldtvannsart som blir direkte påvirket av varmere sjøvann, men også andre faktorer spiller inn. NIVAs forskergruppe gjennomfører feltarbeid flere måneder hvert år og har et stort antall observasjoner fra Østfold til Finnmark som viser at dette er endringer som skjer fra år til år.

Vi har så langt ikke fått ressurser til å sette sammen alle våre data, fylle inn hull, og lage gode oversikter over arealutbredelse og trender for disse endringene, men vi vet at det dreier seg om store arealer som omfatter en stor produksjon av næring til kystens økosystemer (millioner av tonn), og et stort mangfold av smådyr og fisk. Det dreier seg om store verdier som noen steder går tapt og som andre steder kommer tilbake.

Vi har flere tarearter langs norskekysten, men det er først og fremst stortare som dominerer i ytre kyst, og sukkertare som danner skoger i mer beskyttete skjærgårder og fjorder. I sør har det vært særlig fokus på tilbakegangen av sukkertare i indre strøk, men i de siste par årene har vi også sett tegn til at stortare sliter. Lenger nord har midtre og indre kyst vært nedbeitet av kråkeboller. Dette har dels gått ut over stortare, men mest sannsynlig har all sukkertare vært nedbeitet her (dette har vært lite kartlagt tidligere).

Sukkertare har også blitt ført opp som nær truet på Norsk rødliste for arter i 2006, men er senere (2011) listet som en sterkt truet naturtype i sør og vest. Nå ser vi at sukkertare kommer tilbake i Midt-Norge og gradvis nordover. Våre feltaktiviteter finansieres gjennom flere ulike prosjekter og helheten bør pusles sammen.

En foreløpig oppsummering av NIVAs erfaringer tyder på at forvaltning av tareskoger bør være forskjellig for ulike områder siden responsen til tareartene og årsakene til de observerte endringene er forskjellige.

En best mulig forvaltning av våre store tareskogsområder er viktig siden tareskogene globalt er i tilbakegang og hovedutbredelsen av tareskoger i Europa ligger i Norge.


(Foto: Janne Kim Gitmark, NIVA)

Andre nyttige lenker om utviklingen i (og utfordringer for) tareskogene:

>> Den samfunnsnyttige taren

>> Tareskog viktig for CO2-regnskapet

>> Krabbene kommer til nytte for tareskogen

>> Kråkebollene pigger nordover

>> Den røde fare inntar tareskogen

Sist oppdatert