Til hovedinnhold
English
Nyheter

Ny forskning fra Oslos vassdrag

Det er ikke mange hovedsteder som gir muligheter for urbant elvefiske, men Oslo er et unntak. Med forbedret vannkvalitet i Oslovassdragene øker også etterspørselen blant byens borgere etter å fiske innlandsfisk. Bymiljøetaten i Oslo satte derfor igang en overvåking for å få oversikt over utvalgte miljøgifter i byens vassdrag i 2016. 
Publisert:

 

I 2018 fikk forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) oppdraget med å undersøke Akerselva og Lysakerelva på vegne av Bymiljøetaten. NIVA har analysert vannkvaliteten i elvene, undersøkt ørret for tungmetaller og metabolitter (nedbrytningsstoffer) av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), samt om fisken har plastpartikler i magen.

God vannkvalitet

- Vi tok vannprøver og fanget fisk ved tre stasjoner i Akerselva og tre stasjoner i Lysakerelva i august og september 2018, forteller prosjektleder og regionsleder i NIVA, Øyvind Garmo.

Forskerne så først på vannkvaliteten i elvene. Både Akerselva og Lysakerelva er moderat kalkrike og dermed lite følsomme for forsuring, noe vannprøvene bekreftet. Også nitrogenkonsentrasjonene var lave og tilsvarte i begge elvene «svært god» eller «god» tilstand ifølge vannforskriftens grenseverdier, som er regelverket som gjennomfører EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) i Norge. Garmo presiserer imidlertid at disse vannprøvene kun viste et øyeblikksbilde.

Også konsentrasjonen av metaller som arsen, krom, kobber og sink var i all hovedsak lavere enn Vanndirektivets miljøkvalitetsstandarder for årsmiddelkonsentrasjon. Det samme gjaldt metaller definert som prioriterte stoffer - kadmium, nikkel og bly.

Kvikksølvnivåer i fisk som i Norden forøvrig

For kvikksølv er det etablert to ulike typer grenseverdier. Den ene verdien, i allerede nevnte Vanndirektivets miljøkvalitetsstandard, er satt til 20 mikrogram kvikksølv per kilogram fisk. Den andre grenseverdien er satt av Mattilsynet og er en omsetningsgrense for fisk til konsum. Det er Mattilsynet som er statens tilsyn for planter, dyr og næringsmidler og skal blant annet følge matvarene "fra jord og fjord til bord". Både Mattilsynet og EU har satt en omsetningsgrense på 500 mikrogram kvikksølv per kilogram fisk, basert på anbefalinger om maksimalt daglig inntak fra Verdens helseorganisasjon og EUs organ for matsikkerhet. Selv ikke de største fiskene fanget i NIVAs undersøkelse hadde konsentrasjoner i nærheten av denne grensen, men det er viktig å påpeke at de aller fleste fiskene i denne undersøkelsen var under 25 cm.

Mattilsynets generelle råd for konsum av ferskvannsfisk kan du lese mer om her

- Dette er et vanlig bilde også for ørret fra elver lite påvirket av lokale kilder, sier Garmo.

- Vanndirektivets miljøkvalitetsstandard overskrides, mens verdiene er godt under omsetningsgrensen. Kvikksølvet er ofte langtransportert og det er dessverre derfor få tiltak man kan iverksette lokalt i Norge.

Urban fisk

Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) er en gruppe kjemiske forbindelser som finnes i f.eks. røyk, tjære, dekk og asfalt. Fisk omdanner raskt PAH til nedbrytningsstoffer (PAH-metabolitter) som kan påvises i fiskens galle. NIVA utførte denne typen undersøkelse av den urbane ørreten og fant at mengden metabolitter generelt var høyere enn det vi finner i fisk fra upåvirkete vassdrag.

- Siden begge elvene renner gjennom områder med tett befolkning, mye trafikk og annen menneskelig aktivitet som kan gi PAH-forurensning, var ikke dette overraskende, sier Garmo.

Akerselva er mer urban enn Lysakerelva og dette reflekteres i konsentrasjonene av PAH-metabolitter: De var høyere i ørret fra Akerselva enn i Lysakerelva.

Svært lite mikroplast

Funn av mikroplast i miljøet har fått stor oppmerksomhet de siste årene og som en del av dette oppdraget har NIVA derfor analysert hvor mye mikroplast som fantes i tarm og fiskemager fra Lysakerelva og Akerselva. Forskerne fant fra 0 til 13 partikler i den enkelte fisk. Fiskene fra Akerselva inneholdt noe flere partikler (0,46 partikler i gjennomsnitt) enn fiskene fra Lysaker (0,11 partikler i gjennomsnitt). Antallet fisk som faktisk hadde partikler i seg varierte mellom de ulike fiskestasjonene i elvene og lå på mellom 13 og 60 %.

- Vi vet lite om effektene av mikroplast, men vi finner det mange steder. Per i dag har vi ikke grunnlag for å tro at det er farlig å spise fisk med mikroplast i magen, men det er uansett fint å forhindre at det blir mer mikroplast i verden; ta med deg søppelet hjem etter fisketuren!, avslutter Øyvind Garmo.

Husk i tillegg å sjekke regler for kjøp av fiskekort på Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) sine nettsider.

Vil du lære mer om Akerselva og miljøgifter? Akerselvaakademiet holder åpent foredrag 26. mars fra kl. 17.15 i Avantorbygget, Nydalen.

Sist oppdatert