Til hovedinnhold
English
Nyheter

Ytre Oslofjord: Vellykket overvåkningstokt i februar

Fjorden viste seg i sin fineste vinterdrakt da NIVAs forskerteam gjennomførte årets andre overvåkningstokt i Ytre Oslofjord i midten av februar. Med unntak av noen tekniske problemer på Torbjørnskjær, ble alle stasjoner prøvetatt uten avvik.
Publisert:

Fagrådet for Ytre Oslofjord og Miljødirektoratet finansierer en omfattende miljøovervåkning av Oslofjorden. Årets andre miljøovervåkningstokt ble som vanlig gjennomført ved hjelp av Universitet i Oslos forskningsfartøy «Trygve Braarud». Toktet ble gjennomført 11.–14. februar.

De to overvåkningsprogrammene består av til sammen 23 stasjoner som gir en god dekning av Oslofjorden utenfor Drøbaksterskelen. Stasjonene strekker seg fra Drammensfjorden, ned Vestfoldskysten til Grenland og fra Iddefjorden og gjennom Hvaler og til Krokstadfjorden på Østfold-siden. Fire av stasjonene befinner seg sentralt i fjorden, med Torbjørnskjær som programmets ytterpunkt. Denne stasjonen ligger nærmest ute i havgapet, på dypt vann over Norskerenna.

– Toktet startet tidlig på Kambo hvor vi dro via Mossesundet og inn i Drammensfjorden. Her hadde isen fortsatt ikke lagt seg, så i motsetning til 2019 fikk vi tatt prøver fra både Midtre og Indre Drammensfjorden. Deretter var vi innom Breiangen og Bastø før vi dro videre mot vestsiden av fjorden, sier NIVA-forsker og marinbiolog Louise Valestrand.

Neste dag startet med Sandefjordsfjorden og Larviksfjorden, før toktet gikk videre inn mot Grenland i mye sjø og høye bølger. Her var det et tydelig ferskvannspåvirket, øvre vannlag, med salinitet på rundt 15 psu.

Dagen ble avsluttet i Frierfjorden, hvor det ble registrert lav oksygenmetning. Fra 30 meter og nedover var det under 10 prosent oksygenmetning, og fra 80 meter sank oksygenmetningen ytterligere.

Trøbbel på Torbjørnskjær

Tidlig neste dag gikk seilasen videre mot programmets ytterpunkt, Torbjørnskjær. Stasjonen ligger utaskjærs, og er svært værutsatt. Med sine 440 meters dyp, er dette programmets dypeste prøvetakningsområde. Området påvirkes gjerne av forskjellige vannmasser, slik som brakkvann fra Østersjøvannet og tungt saltvann fra Atlanterhavet.

Som en del av overvåkningsprogrammet, tar NIVA-forskerne målinger med en avansert CTD-sonde. Instrument senkes ned i vannmassene, og registrerer fysiske parameterne som blant annet saltholdighet og temperatur på vei opp igjen.

– Målingene viste blant annet at det var minst tre forskjellige vannlag denne dagen. Det var et øvre, lettere lag med lav temperatur og saltholdighet, som endret seg ned til 60 meters dyp. Ved 60 meter var det en topp i alle parameterne, som kan indikere at det var et lite vannlag hvor temperatur og saltholdighet var høyere enn vannet rundt. Nedover i dypet stabiliserte det seg med et siste, tyngre vannlag, forklarer Valestrand.

Graf som viser saltholdighet, temperatur og oksygenmetning.
For å måle blant annet saltholdighet og temperatur, brukes en såkalt CTD. Det dannes en profil ut fra målingene, som vist her, som viser de målte parameterne fra 13. februar. Ut fra profilen kan man blant annet se at det var minst tre forskjellige vannlag denne dagen.

På CTD-en er det montert en vannhenter som på «Trygve Braarud» kan bære opp til 12 flasker. Vannhenteren gjør det mulig å samle inn vann på spesifikke dyp. På Torbjørnskjær oppstod det imidlertid problemer, da flaskene på vannhenteren ikke ville lukke seg på de utvalgte dypene.

– Det ble gjort flere feilsøkinger og ytterligere forsøk på å samle inn vann, men uten hell. Som et alternativ ble en manuell vannhenter tatt i bruk. I stedet for å senke ned CTD-en med sine 12 flasker, brukte vi kun én flaske og en SAIV koblet på en vaier. SAIV-en utfører samme målinger som en CTD, med er ikke koblet til software. Dette innebærer at dataene må lastes ned manuelt senere, sier Valestrand.

En kreativ «Petter Smart-løsning» ble tatt i bruk av NIVA-teamet for å sikre seg vannprøver.

– Flasken ble lukket på utvalgte dyp ved å slippe et lodd ned langs vaieren. På den måten ble det samlet inn vann fra 30 meter og opp til overflaten. Det var denne manuelle løsningen som ble brukt resten av toktet, forklarer Valestrand.

Nydelig vintervær

Etter Torbjørnskjær gikk seilasen videre innover mot Halden. Her ble Ringdalsfjorden og Midtre Iddefjorden prøvetatt, og deretter Ramsø og Haslau. Som observert på januar-toktet, hadde vannet i Hvaler-området en sterk, brunlig farge.

– Årsaken til dette kan være mye regn og avrenning fra Glomma, samt stormen «Elsa» som forårsaket store bølgekrefter og mulig oppstrømming av leire fra bunnvann, sier Valestrand.

Siste toktdag startet med blikkstille vann, minusgrader og nydelig vær. Flere steder hadde det lagt seg et tynt lag med is på overflaten i løpet av natten. På formiddagen ble de siste tre stasjonene ved Leira, Missingene og Krogstadfjorden prøvetatt, før NIVAs forskerteam satte kursen innover fjorden igjen og mot Lysaker brygge.

Sist oppdatert