Drammensfjorden
Her kan du gjøre deg kjent med miljødata fra Drammensfjorden og hvordan vi jobber.
(Denne siden er under arbeid)
Drammensfjorden er en relativt dyp fjord ved Svelvik. Den ligger innenfor en grunn, smal terskel på om lag 12 meters dyp.
Utslipp fra industri og befolkningsvekst har gjort at området har hatt store utfordringer siden 1800-tallet. Før 1990 gikk kloakken urenset ut i elva. Sammen med betydelige utslipp fra industrien over tid, førte den samlede belastningen til at Drammensfjorden var på lista over de mest forurensede fjordene i Norge på midten av 2000-tallet. Den grunne terskelen ved Svelvik sørger for lav sirkulasjon i bunnvannet, og sammen med høy organisk belastning fra Drammenselva gjør dette at Drammensfjorden har utviklet betydelige oksygenproblemer.
Drammensfjorden er det mest ferskvannspåvirkede området i programmet. Saltholdigheten i de øverste 5 meterne pleier gjennomsnittlig å ligge på rundt 2 PSU. Saltinnholdet er betydelig høyere på 10 meters dyp, siden sirkulasjonen der er meget lav. Fjorden innenfor Svelvikstrømmen kan på mange måter betraktes som en forlengelse av Drammenselva.
Det er to vannmassestasjoner i Drammensfjorden: D-3 ligger ca. 6 km fra Drammenselvas utløp, ved Solumstrand, mens stasjon D-2 ligger rett innenfor Svelvikterskelen, der fjorden er som dypest. I tillegg undersøker vi bløtbunnsfaunaen ved en stasjon i nærheten av vannmassestasjonen D-2, rett innenfor Svelviksterskelen.
En CTD er et instrument som måler fysiske parametere i vannet. Man måler salinitet, temperatur og tetthet, samt oksygenkonsentrasjon, klorofyll-a-fluorescens, partikler, lysmengde og løste fargestoffer (gulstoff) i vannet. Instrumentet senkes ned gjennom vannsøylen og måler på denne måten en såkalt «profil» gjennom hele vannsøylen. Dette forteller oss viktige ting om hvordan vannet er strukturert vertikalt, såkalt lagdeling eller «sjiktning».
CTD-dataene lar oss overvåke vannlagene fra Drammensfjorden, og bidrar til at vi kan forstå og modellere påvirkninger fra utslipp, renseanlegg og flom. De gjør det også mulig å se etter dypvannsfornyelser og spore omrøring i vannmassene. En dypvannsfornyelse innebærer at vind- og strømforholdene klarer å skape omrøring i vannmassene, da bringes friskt, oksygenrikt vann inn over Svelviksterskelen og det tunge oksygenfattige vannet løftes opp og ut. For at en dypvannsfornyelse skal være mulig må vann med høyere egenvekt stå høyere enn terskeldypet i Svelvik.
Dette er PSU
PSU står for «Practical Salinity Unit» og er en måleenhet for saltinnhold i vann.
PSU er baserer seg på vannets elektriske ledningsevne. Verdier rundt 35 PSU tilsvarer typisk havvann, mens ferskvann har verdier nær 0 PSU. Hele Oslofjorden er ferskvannspåvirket, i større eller mindre grad, og i de åpne, sentrale områdene er det ofte salinitet rundt 25 PSU i overflatelaget.
Lite oksygen gir livløs bunn
Den lange og smale terskelen ved Svelvik gjør at oppholdstiden for bunnvannet i Drammensfjorden blir lang. Dermed blir det lite oksygen i bunnvannet, noe som igjen fører til en livløs bunn. Alt liv trenger oksygen for å leve, og i oksygenfattige områder eller områder helt uten oksygen får derfor ingen eller meget artsfattige bunnlevende økosystemer. Dette ser vi tydelig på bl.a. på bløtbunnsundersøkelsene.
Fjorden med mest ferskvann
Drammensfjorden er det mest ferskvannspåvirkede området i programmet. Saltholdigheten i de øverste 5 meterne er normalt sett rundt 2 PSU. Deretter kommer det et skarpt sprangsjikt ned mot vann av full salinitet under om lag 10 meters dyp, dette er på grunn av meget lav estuarin sirkulasjon.
Forholdene i Drammensfjorden er derfor veldig delt, overflatelaget er tydelig definert som tilnærmet ferskvann og kan nesten ses på som en forlengelse av Drammenselva. På tross av at det kommer betydelige tilførsler av næringssalter med Drammenselva til Drammensfjorden, omsettes ikke disse til planteplanktonbiomasse i Drammensfjorden. Dette fenomenet er tydelig i en del sterkt ferskvannspåvirkede områder, der oppholdstiden til overflatevannet er relativt kort og saliniteten lav. Da blir planteplanktonsamfunnet salinitesbegrenset, og på tross av at alle andre forhold ligger til rette for det får man ikke dannet store planteplanktonoppblomstringer.
Klimaendringene skaper problemer
Klimaendringer fører til økt intensitet og hyppighet av kraftig nedbør, og det påvirker tilførslene til sjøen i form av økte næringssalter, partikulært materiale og farge. Drammensfjorden preges av forholdsvis høye nitrogen og nitratkonsentrasjoner som i noen år fører til moderat eller dårlig tilstand.
Et diskusjonstema er om Drammensfjorden kan anses som en naturlig oksygenfattig fjord på grunn av bunntopografien og dermed ha andre miljømål enn resten av Oslofjorden.
Fysiske forhold i Drammensfjorden
I dashboardet under kan du gjøre deg kjent med enkelte av sensordataene samlet inn med CTD i Drammensfjorden.
I det øverste dashboarded kan du utforske forholdene i overflatelaget gjennom året i 2024. I det nederste dashboarded kan du se på hvordan de fysiske forholdene endrer seg ned gjennom vannsøylen i den samme tidsperioden.