Miljødata fra Oslofjorden
NIVAs omfattende datainnsamling i Oslofjorden gjør det mulig å vurdere fjordens helsetilstand og hvordan den blir påvirket av menneskelig aktivitet og klimaendringer. NIVAs eksperter gjennomfører jevnlige undersøkelser av fysiske, kjemiske og biologiske parametere i de frie vannmassene. I tillegg undersøker de tang- og taresamfunn på hardbunn, bløtbunnsfauna og ålegrasenger.
Dette måler vi
NIVA undersøker de fysiske forholdene i vannmassene gjennom hele vannsøylen, fra havbunnen til vannoverflaten, ved hjelp av en CTD-sensor som registrerer bl.a. temperatur, salinitet, lysforhold, planteplanktonmengde og oksygenkonsentrasjon.
Vi tar også prøver av vannet i utvalgte dyp og gjør kjemiske analyser av planteplankton- og næringssaltkonsentrasjonen. Vi analyserer mengden næringssalter: nitrat+nitritt, ammonium, fosfat og silikat og den totale mengden nitrogen og fosfor.
I tillegg analyseres oppløst organisk karbon (DOC) i vannet. Innholdet av organisk karbon i vannet kan knyttes til klimaendringer, og anses som en såkalt klimaparameter.
På utvalgte tokt måler vi også andre klimaparametere, som lysmengden i vannet, mengden partikler (turbiditet) og mengden gulstoff (cDOM). Vi ser også på siktdyp, som er et mål på hvor klart overflatevannet er. Klarheten i overflatevannet er viktig for økosystemene som lever på bunnen.
Fagområder
Her kan du gjøre deg kjent med de viktigste fagområdene og hvorfor dette elementet overvåkes.
Dette er Ytre Oslofjord
Overvåkningsprogrammet Ytre Oslofjord dekker området fra Drøbaksundet i nord til Koster og nordlige deler av Jomfruland i sør. Programmet dekker både denne delen av Oslofjorden og Grenlandsområdet.
Ytre Oslofjord er et åpent og dynamisk fjordsystem, som består av åpne havområder ut mot Skagerrak, flere sidefjorder, store og små bukter og et stort brakkvannsområde ved Hvaler. Til sammen er det et sjøareal på ca. 2000 km2. Bunntopografien er komplisert, og det er mange høye terskler som vannet må passere over. Dette begrenser sirkulasjon og vannutskiftning og gjør fjorden sårbar for overgjødsling og oksygenproblemer.
Nedbørsfeltet til Oslofjorden er stort, og flere store elver har sitt utløp her. Dette betyr at fjorden er betydelig ferskvannspåvirket og får tilførsler fra store deler av Sør-Norge.
Overvåkningsprogrammet for Indre Oslofjord overvåker området innenfor Drøbaksterskelen. I tillegg har Miljødirektoratet flere stasjoner sentralt i fjorden i sitt program ØKOKYST Skagerrak.
Ytre Oslofjord dekker et område som avgrenses av Drøbaksundet i nord og en linje mellom Koster og nordlige deler av Jomfruland i sør. Programmet dekker Oslofjorden og Grenlandsområdet.
Ytre Oslofjord består av åpne havområder ut mot Skagerrak, flere sidefjorder, store og små bukter og et stort brakkvannsområde ved Hvaler. Til sammen er det et sjøareal på ca. 2000 km2.
Det er forholdene på havbunnen, topografien, som er utgangspunktet for inndelingen av området i en rekke mindre og større bassenger og fjordområder.
Det største dypet, på 462 meter, finner vi utenfor Ytre Hvaler. Dypområdene i Ytre Oslofjord er knyttet til dypområdene nord i Atlanterhavet via Norskerenna.
Ytre Oslofjord er et svært dynamisk og åpent fjordsystem. Overflatelaget blir i stor grad påvirket av tilførsel av ferskvann fra de store vassdragene Glomma, Drammenselva, Numedalslågen og Skienselva.
De topografiske forholdene gjør at en stor del av strømmene, som vi kaller vanntransporten, går mellom Ytre Oslofjord og Skagerrak og Nordsjøen. Oslofjorden får tilført vannmasser fra både Skagerrak og Nordsjøen til vannlaget som ligger under overflatelaget.
Havstrømmene i overflaten drives av vind, tidevann, strømforhold i Skagerrak og lokale ferskvannskilder. Strømretningen er vanligvis nordvestlig retning, men strømmene kan også gå sydover.
Når de dype områdene av fjorden er avgrenset av grunne områder, som vi kaller terskeldyp, fører det til sjelden utskifting av dypvannet. Resultater er oksygenfattig vann, slik tilfellet er i Drammensfjorden.
Oslofjorden får ferskvannstilførsler fra store deler av Østlandsområdet. Nedbørsfeltet som drenerer til Oslofjorden, dekker store deler av Østlandet og utgjør om lag 30 % av fastlandsarealet i Norge. Dette gjør at tilførselssituasjonen til Oslofjorden er betydelig mer kompleks og omfattende enn de utslippene som kommer direkte til fjorden.
Elver og vassdrag fra Røros i nord, til svenskegrensa i øst, og fylkesgrensa mot Agder i vest, fører med seg avrenning og tilførsler som ender opp i Oslofjorden. Ferskvannet bringer med seg store mengder næringsstoffer (hovedsakelig fosfor, nitrogen og silikat), partikler og løst fargestoff, som alle påvirker fjordens miljø.
Stasjonsnettet NIVA bruker til å overvåke Ytre Oslofjord tar utgangspunkt i stasjoner vi har brukt tidligere. På den måten kan vi bygge på tidligere kunnskap og se utviklingen av tilstanden i fjorden over tid.
Områdene vi overvåker
I oversikten under kan du gjøre deg kjent med områdene vi jobber i.
- Drammensfjorden
- Sandebukta og Breiangen
- Tønsberg-området
- Larvik- og Sandefjordsfjorden
- Grenland
- Hvaler
- Krokstadfjorden
- Mossesundet
