Tønsberg-området
Tønsberg-området er her definert som skjærgården rundt Åsgårdstrand til Tønsberg, inkludert de utenforliggende, store øyene Nøtterøy, Tjøme og Bolærne, ned til Tønsberg Tønne. Området har en mengde små øyer, terskler og trange sund, noe som gjør effektiv miljøovervåkning utfordrende. Aulivassdraget har sitt utløp i Tønsbergfjorden ved Vallø.
Stasjonene i Tønsberg-området
Utenfor Åsgårdstrand ligger en hardbunnstasjon ved Småskjæret. Det er også en hardbunnstasjon på Kongsholmen utenfor Tjøme, samt en i Tønsbergfjorden, nedenfor Stiger.
Ved Vallø ligger det en ny vannmassestasjon. Den tok vi prøver fra for første gang i 2025 (VAL-1). Det er også en hardbunnstasjon på Torgersøya.
I Vestfjorden innenfor Nøtterøy overvåkes både vannmasser (TØ-1), hardbunn (ved Ravnøy) og bløtbunn. Selv om Aulivassdraget renner ut innerst i Vestfjorden, er dette området lite påvirket av ferskvann, men har vanligvis høy salinitet. Tilstanden for bløtbunn har stort sett vært god, men vi ser en nedgang i arter.
Den siste vannmassestasjonen ligger mer sentralt i Huikjæla (BO-1), ute ved Bolærne, som ligger inne i Færder nasjonalpark. Stasjonen ble først tatt ut av programmet fra 2025, men ble gjeninnført på grunn av bekymringsfull oksygenutvikling. For tiden gjør vi kun CTT-undersøkelser (måling av konduktivitet, temperatur og dypde) på denne stasjonen.
Oksygensvinn – bare i terskelfjorder?
Det er ikke vanskelig å forestille seg at det krever mye krefter å skape omrøring i en vannmasse som står bak en høy terskel. Tenk deg at du skal få til å blande vannet i en 100 liters tønne, men at du kun kan påvirke ved å sende inn friskt vann i den øverste centimeteren av vannsøylen. Det ligner situasjonen i flere av fjordarmene i Oslofjorden: En rekke høye terskler gjør det utfordrende å skape omrøring i vannmassene.
Når organismer som planteplankton dør og synker til bunnen, må de brytes ned av bakterier som bruker oksygen. Over tid bidrar dette til å skape oksygenproblemer i terskelfjorder som Drammensfjorden, Frierfjorden og Iddefjorden.
Men hva med de mer åpne områdene?
Nylig sammenstilte vi resultater fra overvåkningsprogrammet i Ytre Oslofjord i en seksårs samlerapport. Her ser vi en urovekkende utvikling av oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet også i flere av de åpne områdene, der man normalt forventer god vannutskiftning og gode oksygenforhold. De mest alvorlige trendene fant vi i Mossesundet, Huikjæla ved Bolærne og i Sandefjordsfjorden.