Ålegras
Hvert tredje år gjennomfører NIVA undersøkelser i et utvalg ålegrasenger. Overvåkingen av ålegras startet i 2025. Vi besøker faste stasjoner og undersøker de samme parameterne over tid, noe som gir oss et viktig kunnskapsgrunnlag for å si noe om helsetilstanden til Oslofjorden.
Angiospermer er en biologisk kvalitetsindikator i overvåkingen av økologisk tilstand i kystvann. Marine enger av angiospermer består i Norge i all hovedsak av vanlig ålegras (Zostera marina).
Ålegras vokser i områder med lav vannutskiftning, noe som gjør den godt egnet som en indikator på eutrofiering og organisk belastning. I og med at ålegras vokser på bløtbunn, der man ikke finner makroalger, komplementerer ålegrasindeksen indekser benyttet for makroalger. Indeksen for ålegras inkluderer
- tettheten av ålegras,
- nedre voksegrense for ålegrasengene og
- tetthet av filamentøse alger (lurv).
Om parameterne som inngår
Tetthet av ålegras måles som dekningsgrad i en av fire klasser, som 1) enkeltfunn (enkelte planter), 2) spredte planter (glissen eng), 3) flekkvis tett eng (middels tett), eller 4) tett, heldekkende eng. Tetthet av filamentøse alger registreres i felt i tilsvarende klasser, og benyttes til å vurdere mengden filamentøse alger i engen som helhet. Nedre voksegrense registreres både som nedre voksedyp for ålegraseng (fastsatt til minimum 10 % dekningsgrad = spredte planter) og dypeste observerte ålegrasplante (maks dyp for enkeltplante). Det er nedre voksedyp for ålegraseng som benyttes i indeksen.
Metode
I overvåkingen av ålegras benyttes etablerte og standardiserte metoder, fra lettbåt med nedsenkbart undervannskamera med integrert dybdesensor; posisjon registreres med GPS. Undersøkelser gjøres i hht. Klassifiseringsveilederen. Parameterne som undersøker registreres på punkter langs 5-10 transekter som dekker hele ålegrasengen. Etter feltarbeid har punktdataene blitt integrert i GIS. Dybdeverdiene blir vannstandskorrigert, slik at de standardiseres med tanke på tidevann (med sjøkartnull som referanse), vindforhold og lufttrykk. Basert på parameterne registrer i felt bli ålegrasindeksen beregnet etter en formel som inkluderer en vekting av parameterne og referansetilstand.
Ålegrasenger – en av de blå skogene
Vanlig ålegras (Zostera marina) er den arten som i Norge utgjør saltvanns-undervannsengene. Disse engene er en del av de blå skogene, sammen med blant annet tangsamfunn og tareskoger. Ålegraseng er den eneste av de blå skogene som vokser på sedimentbunn i fullsaline områder. Disse engene kan ha et stort mangfold av arter, både påvekstorganismer og tilknyttet fauna, i tillegg til organismer som lever på og nedi sedimentet. Ålegrasengene fungerer som skjulested, oppvekstområde og beiteområde for blant annet fiskeyngel, snegl og krepsdyr. Engene er kjent for å være noe dynamiske, med utbredelse og tetthet som kan variere noe mellom sesong og år.
Trine Bekkby
Eli Rinde
Kristina Øie Kvile
Rita Næss
Janne Kim Gitmark
Maia Røst Kile
Marijana Stenrud Brkljacic