Ålegras
Hvert tredje år gjennomfører NIVA undersøkelser i et utvalg ålegrasenger. Overvåkingen av ålegras startet i 2025. Vi besøker faste stasjoner og undersøker de samme parameterne over tid, noe som gir oss et viktig kunnskapsgrunnlag for å si noe om helsetilstanden til Oslofjorden.
- Skrevet av
-
Trine Bekkby
Eli Rinde
Kristina Øie Kvile
Rita Næss
Janne Kim Gitmark
Maia Røst Kile
Marijana Stenrud Brkljacic
Angiospermer er en biologisk kvalitetsindikator i overvåkingen av økologisk tilstand i kystvann. Marine enger av angiospermer består i Norge i all hovedsak av vanlig ålegras (Zostera marina).
Ålegras vokser i områder med lav vannutskiftning, noe som gjør den godt egnet som en indikator på eutrofiering og organisk belastning. I og med at ålegras vokser på bløtbunn, der man ikke finner makroalger, komplementerer ålegrasindeksen indekser benyttet for makroalger. Indeksen for ålegras inkluderer
- tettheten av ålegras,
- nedre voksegrense for ålegrasengene og
- tetthet av filamentøse alger (lurv).
Om parameterne som inngår
Tetthet av ålegras måles som dekningsgrad i en av fire klasser, som 1) enkeltfunn (enkelte planter), 2) spredte planter (glissen eng), 3) flekkvis tett eng (middels tett), eller 4) tett, heldekkende eng. Tetthet av filamentøse alger registreres i felt i tilsvarende klasser, og benyttes til å vurdere mengden filamentøse alger i engen som helhet. Nedre voksegrense registreres både som nedre voksedyp for ålegraseng (fastsatt til minimum 10 % dekningsgrad = spredte planter) og dypeste observerte ålegrasplante (maks dyp for enkeltplante). Det er nedre voksedyp for ålegraseng som benyttes i indeksen.
Metode
I overvåkingen av ålegras benyttes etablerte og standardiserte metoder, fra lettbåt med nedsenkbart undervannskamera med integrert dybdesensor; posisjon registreres med GPS. Undersøkelser gjøres i hht. Klassifiseringsveilederen. Parameterne som undersøker registreres på punkter langs 5-10 transekter som dekker hele ålegrasengen. Etter feltarbeid har punktdataene blitt integrert i GIS. Dybdeverdiene blir vannstandskorrigert, slik at de standardiseres med tanke på tidevann (med sjøkartnull som referanse), vindforhold og lufttrykk. Basert på parameterne registrer i felt bli ålegrasindeksen beregnet etter en formel som inkluderer en vekting av parameterne og referansetilstand.
Ålegrasenger – en av de blå skogene
Vanlig ålegras (Zostera marina) er den arten som i Norge utgjør saltvanns-undervannsengene. Disse engene er en del av de blå skogene, sammen med blant annet tangsamfunn og tareskoger. Ålegraseng er den eneste av de blå skogene som vokser på sedimentbunn i fullsaline områder. Disse engene kan ha et stort mangfold av arter, både påvekstorganismer og tilknyttet fauna, i tillegg til organismer som lever på og nedi sedimentet. Ålegrasengene fungerer som skjulested, oppvekstområde og beiteområde for blant annet fiskeyngel, snegl og krepsdyr. Engene er kjent for å være noe dynamiske, med utbredelse og tetthet som kan variere noe mellom sesong og år.