Larvik- og Sandefjordsfjorden
Larvik‑ og Sandefjordsområdet ligger i Vestfold, langs den indre delen av Skagerrakkysten, og omfatter kyst- og fjordområdene rundt Larviksfjorden, Sandefjordsfjorden og de tilgrensende åpne kyststrekningene.
Utforsk resultater fra Larvik og Sandefjordsfjorden ->
Regionen kjennetegnes av et sammenhengende lavlandsområde med marin leire, urbane havner, intensiv arealbruk og en relativt åpen kysteksponering mot Skagerrak sammenlignet med mer terskelfjord‑dominerte systemer lenger øst og vest.
Den største elven i området er Numedalslågen, som har sitt utløp i Larvik. På tross av betydelige ferskvannstilførsler fra dette systemet er ikke Larviksfjorden særlig ferskvannspåvirket. Begge fjordene er relativt åpne mot Skagerrak, uten grunne terskler. Dette gir god vannutskiftning, med en miljøtilstand som typisk sett er bedre enn i nærliggende terskelfjorder.
Stasjoner i Larvik og Sandefjorden
Det er en vannmassestasjon i Sandefjordsfjorden (SF-3), og en i Larviksfjorden (LA-1). I tillegg inkluderer programmet tre hardbunnsstasjoner, en i Sandefjordsfjorden, en i Viksfjorden ved larvik og en i Neverfjorden, sør for Stavern.
Vannmassestasjonen i Sandefjordsfjorden er en av de minst ferskvannspåvirkede stasjonene i dette programmet. Munningen til fjorden er relativt vid, og sesongvariasjon i temperaturen ved bunnen tyder på at det er god omrøring i vannet. På tross av dette ble det oppdaget en bekymringsfull utvikling i oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet, når data fra forrige programperiode (2019-2024) ble sammenstilt.
Larviksfjorden er en åpen fjord, med god vannutskifting med utenforliggende områder. Det betyr at vannet på bunnen skiftes ut ofte.
Vannmassestasjonen i Larviksfjorden er plassert nærme utløpet til Numedalslågen. Men siden dette er et åpent område ut mot fjorden, uten grunne terskler, er ikke stasjonen nevneverdig påvirket av ferskvann. Saliniteten i Larviksfjorden er altså oftest relativt høy, med gode oksygenforhold i hele vannsøylen − fra overflaten og helt ned til bunnen.
FerryBox – Sanntidsinformasjon fra Color Hybrid
I 2025 installerte NIVA en FerryBox på Color Hybrid-fergen, som går mellom Sandefjord og Strømstad. Dette systemet gir sanntidsinformasjon om typiske oseanografiske parametere som temperatur, salinitet, oksygenkonsentrasjon og mengden alger i overflatevannet.
Oksygensvinn – bare i terskelfjorder?
Det er ikke vanskelig å forestille seg at det krever mye krefter å skape omrøring i en vannmasse som står bak en høy terskel. Tenk deg at du skal få til å blande vannet i en 100 liters tønne, men at du kun kan påvirke ved å sende inn friskt vann i den øverste centimeteren av vannsøylen. Det ligner situasjonen i flere av fjordarmene i Oslofjorden: En rekke høye terskler gjør det utfordrende å skape omrøring i vannmassene.
Når organismer som planteplankton dør og synker til bunnen, må de brytes ned av bakterier som bruker oksygen. Over tid bidrar dette til å skape oksygenproblemer i terskelfjorder som Drammensfjorden, Frierfjorden og Iddefjorden.
Men hva med de mer åpne områdene?
Nylig sammenstilte vi resultater fra overvåkningsprogrammet i Ytre Oslofjord i en seksårs samlerapport. Her ser vi en urovekkende utvikling av oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet også i flere av de åpne områdene, der man normalt forventer god vannutskiftning og gode oksygenforhold. De mest alvorlige trendene fant vi i Mossesundet, Huikjæla ved Bolærne og i Sandefjordsfjorden.