Midtre Oslofjord
Midtre Oslofjord omfatter hele området utenfor Drøbaksterskelen og Drammensfjorden, inkludert Sandebukta, Breiangen og Mossesundet.
Utforsk resultater fra Midtre Oslofjord ->
Sandebukta er den innerste delen av Holmestrandsfjorden, en fjordarm med Drammensfjorden på den ene siden og Holmestrand på den andre. Området er relativt grunt, uten terskler, og det ligger i ett typisk jordbruksområde.
Breiangen er et relativt åpent område som ligger mellom Drammensfjorden, Sandebukta og Holmestrandsfjorden på vestsiden, og i Mossesundet og Hurum på østre side. Området er påvirket av ferskvannstilførsler fra Drammenselva, noe som bidrar til lagdeling i vannmassene. Strømningsforholdene er påvirket av tidevann, og ferskvannstilførselene kan variere betydelig gjennom både døgn og sesong.
Breiangen deles i ett østre- og ett vestre basseng av en grunn terskel som går fra Østnestangen, via området Langgrunnen og til øya Mølen.
Mossesundet er et relativt dypt sund, med en terskel på rundt 60 meter som skiller Jeløya fra fastlandet.
Stasjonene i midtre Oslofjord
Det ligger en vannmassestasjon i Mossesundet, ved Kippenes (MO-2). I tillegg ble det i 2025 opprettet en ny stasjon i Sandebukta (SAN-5), da det finnes lite overvåkningsdata fra området rundt Sandebukta og Holmestrandsfjorden.
Det undersøkes bløtbunnsfauna på stasjon OF5 i vestre del av Breiangen.
Hardbunnsundersøkelser gjøres i Mossesundet ved Bevøya, og ved Falkensten, nord for Horten.
I 2025 ble det for første gang gjennomført ålegrasundersøkelser i Ytre Oslofjordprogrammet. Tre enger ble besøkt i midtre Oslofjord, disse ligger ved Mulvika, Bjerkøy og Kommersøya.
Oksygensvinn – bare i terskelfjorder?
Det er ikke vanskelig å forestille seg at det krever mye krefter å skape omrøring i en vannmasse som står bak en høy terskel. Tenk deg at du skal få til å blande vannet i en 100 liters tønne, men at du kun kan påvirke ved å sende inn friskt vann i den øverste centimeteren av vannsøylen. Det ligner situasjonen i flere av fjordarmene i Oslofjorden: En rekke høye terskler gjør det utfordrende å skape omrøring i vannmassene.
Når organismer som planteplankton dør og synker til bunnen, må de brytes ned av bakterier som bruker oksygen. Over tid bidrar dette til å skape oksygenproblemer i terskelfjorder som Drammensfjorden, Frierfjorden og Iddefjorden.
Men hva med de mer åpne områdene?
Nylig sammenstilte vi resultater fra overvåkningsprogrammet i Ytre Oslofjord i en seksårs samlerapport. Her ser vi en urovekkende utvikling av oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet også i flere av de åpne områdene, der man normalt forventer god vannutskiftning og gode oksygenforhold. De mest alvorlige trendene fant vi i Mossesundet, Huikjæla ved Bolærne og i Sandefjordsfjorden.